"Har De nogensinne sett noget vakrere, hr. Bjørnson", ble dikterhøvdingen spurt en gang han besøkte Napoli. "Ja, jeg har sett Inderøen fra Rolshøyden" svarte hr. Bjørnson.
Så sier i alle fall soga!
Området fra Flaget (høydeplatået Øst for (og høyere enn) Rol og Haugum og ned til Vika, Sund og Sundsneset/ Straumen inneholder en lang rekke fornminner og funn av stor verdi og interesse. I Øst finnes bygdeborga Kverkilberget. På Sund finnes et stort gravfelt med minst 15 gravhauger bevart. På gårdene Rol og Haugum (Haugan på kartet) er det gjort mange funn, og fjernet mange fornminner. I kartet kan du se disse om du går til Velg kategori til venstre i vinduet og velger kultur og kulturminner.
På begge sider av Straumen (sundet som tar deg inn til Borgenfjorden = Børgin) finnes det store gravhauger. Nå kraftig innebygget av bebyggelsen; men de finnes der. Dette er middels store gravhauger på ca 20-25m i diameter.) På Sund er det funnet en massegrav fra bronsealderen! Denne ble funnet i 1968 under grustak; og undersøkt av Dddmund Farbregd v Vitenskapsmuseet.
I vika v gården Vika, S for Sund - Roel - Haugum; fant vi i 2007 flere fine "cropmarks". Dvs vekstmerker. Delvis etter graver; delvis etter mulige bosetning og aktivitetsområder fra jernalder/middelalder. Her er det bla funnet en brakteat fra folkevandringstiden.
Området må kunne beskrives som et betydelig kulturmiljø; av nasjonal betydning.
Graveren
onsdag, juli 08, 2009
torsdag, juni 25, 2009
Oppslag i media - stort gravfelt oppdaget ved Skei og Vårem i Sparbu
I dagens Trønderavisa er det en artikkel om funn av 29 gravhauger mellom Vårem og Hystad; like ved Skei i Sparbu. Oppslaget er vanlig journalistisk arbeide; i klassen "først, størst, minst". Oppslaget er godt! Det gjør arkeologi og kulturminnevern synlig lokalt i Steinkjer; og det er bra!
Funnet er faglig sett ikke overraskende. Området rundt Skei på Sparbu, og Sparbu spesielt, og Stenkjer har en meget stor tetthet av fornminner. Noe annet er også klart nå; ca 80% av gravminnene i Steinkjer (og for den del Innherred generelt) ligger på høydedrag, topper og sadler. Det er så systamatisk at det kan være en systematisk kulturrell preferanse. Basert på f.eks utsikt; og at haugene skal være synlige (f.eks bryte horisonten). Dette kan igjen henge sammen med å kunne vise makt og vise tilhørighet til et landskapsområde. I dette tilfellet viser kartet at ved siden av den ryggen/sadelen Skeifeltet ligger på; så er høyden mellom Hystad og Vårem den dominerende, gårdsnære høyden i området. De andre er oftest høyere; og består av nakent berg, eller har lite dekke av jord. Skeifeltet og Vårem/Hystad består av grus/morene.
Registreringene i 1992/93 ga 15 gravhauger som resultat. Dette er nå økt til 44, altså en økning på 29 hauger. Nær en dobbling. Det er en del ting som kan forklare dette. Først og fremst at området nå består av enten hogstfelt (åpent) eller større, nærmest hogstmoden skog. Det er mao lettere å registrere i området i dag, enn den gangen i 1992/93.
Jeg ser for meg at vi må inn og kanskje gjennomføre et større skjøtselsprosjekt i dette feltet neste år. Bla få hugget mere skog; gjerde det inn; og sikret at det blir beitet. Vårem har dyr! Deler av området eies av ungdomslaget og resten av Hystad. Hvordan få til et fornuftig sammarbeide mellom eierene; slik at området beites av et tilstrekkelig antall dyr?
Et spørsmål: Hører disse gravhaugene egentelig sammen med Skeifeltet? Er det ett eneste L formet gravfelt? Og hva med forbindelsen til Dalem; hvor den berømte Dalemspenna er funnet? Hva er sammenhengen? Tunalnlegget i Skeifeltet er fra yngre jernalder; og antakelig flertallet av gravhaugene. Haugene på Vårem/Hystad er også fra yngre jernalder antakelig. Dalemspenna hører hjemme i Eldre jernalder, nærmere spesifikt i Folkevandringstid (300 - 550 e.kr).
Graveren
Funnet er faglig sett ikke overraskende. Området rundt Skei på Sparbu, og Sparbu spesielt, og Stenkjer har en meget stor tetthet av fornminner. Noe annet er også klart nå; ca 80% av gravminnene i Steinkjer (og for den del Innherred generelt) ligger på høydedrag, topper og sadler. Det er så systamatisk at det kan være en systematisk kulturrell preferanse. Basert på f.eks utsikt; og at haugene skal være synlige (f.eks bryte horisonten). Dette kan igjen henge sammen med å kunne vise makt og vise tilhørighet til et landskapsområde. I dette tilfellet viser kartet at ved siden av den ryggen/sadelen Skeifeltet ligger på; så er høyden mellom Hystad og Vårem den dominerende, gårdsnære høyden i området. De andre er oftest høyere; og består av nakent berg, eller har lite dekke av jord. Skeifeltet og Vårem/Hystad består av grus/morene.
Registreringene i 1992/93 ga 15 gravhauger som resultat. Dette er nå økt til 44, altså en økning på 29 hauger. Nær en dobbling. Det er en del ting som kan forklare dette. Først og fremst at området nå består av enten hogstfelt (åpent) eller større, nærmest hogstmoden skog. Det er mao lettere å registrere i området i dag, enn den gangen i 1992/93.
Jeg ser for meg at vi må inn og kanskje gjennomføre et større skjøtselsprosjekt i dette feltet neste år. Bla få hugget mere skog; gjerde det inn; og sikret at det blir beitet. Vårem har dyr! Deler av området eies av ungdomslaget og resten av Hystad. Hvordan få til et fornuftig sammarbeide mellom eierene; slik at området beites av et tilstrekkelig antall dyr?
Et spørsmål: Hører disse gravhaugene egentelig sammen med Skeifeltet? Er det ett eneste L formet gravfelt? Og hva med forbindelsen til Dalem; hvor den berømte Dalemspenna er funnet? Hva er sammenhengen? Tunalnlegget i Skeifeltet er fra yngre jernalder; og antakelig flertallet av gravhaugene. Haugene på Vårem/Hystad er også fra yngre jernalder antakelig. Dalemspenna hører hjemme i Eldre jernalder, nærmere spesifikt i Folkevandringstid (300 - 550 e.kr).
Graveren
onsdag, juni 24, 2009
Simon Stylites II ??
Når man i dag går opp langs Karls Johan i Oslo; ser en en mengde tiggere, gatemusikanter; samt en eller to av den avbildete typen.
Oslo er stadig en spennende by å være i; og den er åpen, lys og glad ;-) på mange måter. Men den er en storby.
På min fotostrøm på Flickr; som bildet peker til (du kan klikke på bildet) har jeg kalt dette bildet "Simon Stylites II ?). Det er en referanse til et fenomen som fantes på 300 - 600tallet i det bysantinske Lille-Asia. En rekke eremitter/munker fikk for seg å stille seg opp på søyler; og så bli der. Folk betraktet dem som hellige men, og bragte dem mat, og skulle ha dem til å si bønner for dem. Fenomenet er fascinerende som uttrykk for en særlig religiøs sosial tilstand. Det passer dermed å lenke til en bok jeg har lest i vår; W A Dalrymples "From the holy mountain: In the shadow of Byzantium".
Men hva motiverer disse karene? De tigger, ja. Tjener de mye? Er det verdt alt arbeidet; å bare stå der! Kjeder de seg?
Graveren
PS! Hvorfor var jeg i Oslo; jo for å ha møte om Mittkulturminne.no og videreutviklingen av det nettstedet med formål å få fram et nettsted med web2.0 karakter for registrering; omtale og deling av informasjon om kulturminner!
Oslo er stadig en spennende by å være i; og den er åpen, lys og glad ;-) på mange måter. Men den er en storby.
På min fotostrøm på Flickr; som bildet peker til (du kan klikke på bildet) har jeg kalt dette bildet "Simon Stylites II ?). Det er en referanse til et fenomen som fantes på 300 - 600tallet i det bysantinske Lille-Asia. En rekke eremitter/munker fikk for seg å stille seg opp på søyler; og så bli der. Folk betraktet dem som hellige men, og bragte dem mat, og skulle ha dem til å si bønner for dem. Fenomenet er fascinerende som uttrykk for en særlig religiøs sosial tilstand. Det passer dermed å lenke til en bok jeg har lest i vår; W A Dalrymples "From the holy mountain: In the shadow of Byzantium".
Men hva motiverer disse karene? De tigger, ja. Tjener de mye? Er det verdt alt arbeidet; å bare stå der! Kjeder de seg?
Graveren
PS! Hvorfor var jeg i Oslo; jo for å ha møte om Mittkulturminne.no og videreutviklingen av det nettstedet med formål å få fram et nettsted med web2.0 karakter for registrering; omtale og deling av informasjon om kulturminner!
lørdag, juni 20, 2009
Forfall!
Når en reiser så mye rundt i Nord-Trøndelag som jeg gjør er det klart en legger merke til at det er en del hus som står og forfaller.
Klikker du på bildet kommer du til fotostrømmen min på Flickr. Der finner du settet som heter Forfall. Der finner du mange bilder av hus i forfall.
De som er oppvokst på 1970t husker sikkert visa "..kor har du hammaren no Edvard". Fraflytting og nedlegging er en aksellererende prosess. Og den er villet!
Graveren
Klikker du på bildet kommer du til fotostrømmen min på Flickr. Der finner du settet som heter Forfall. Der finner du mange bilder av hus i forfall.
De som er oppvokst på 1970t husker sikkert visa "..kor har du hammaren no Edvard". Fraflytting og nedlegging er en aksellererende prosess. Og den er villet!
Graveren
søndag, juni 14, 2009
Intrasis læres villig vekk
I forbindelse med Gråmyraprosjektet har vi også tatt i bruk Intrasis. Det er et verktøy for digital dokumentasjon av en arkeologisk undersøkelse; eller registrering. Vi tar dette i bruk fordi vi tror det vil heve kvaliteten på arbeidet vi gjør med dokumentasjon, prøvetaking etc.
På bildet smiler Inger Marie og Kristin; og bak dem skjuler Therese og Karin seg!
Det blir spennende å se hvordan dette vil fungere!
Graveren
På bildet smiler Inger Marie og Kristin; og bak dem skjuler Therese og Karin seg!
Det blir spennende å se hvordan dette vil fungere!
Graveren
En skygge over fortiden...
Dette er fra våre undersøkelser på Gråmyra, Levanger de siste 2 ukene.
Statens vegvesen skal lage nytt kryss på Gråmyra - rundkjøring. Slik at E6 blir sikrere!
Det vi da gjør er å foreta en undersøkelse av potensiale for funn i området. Det skjer i to trinn. Først vurderer vi om området har et potensial. I dette tilfellet var det åpenbart. Det ligger tett inntil Alstadhaug kirke og Olveshaugen. Denne er over 50m i diameter og en av de største gravhaugene i landet. Dernest fortar vi en undersøkelse, registrering i området. I dette tilfellet var det mest dyrkamarka i området som hadde interesse; så derfor flateavdekket vi gjennom å grave sjakter med gravemaskin. Sjaktene er gjerne 2 a 3 meter breie, og legges med ca 10m mellomrom.
Vi fant en del strukturer; kokegroper, grøfter og kanskje stolpehull. Typisk nok ligger disse på et lite "høydedrag" midt i sen største åkeren vi undersøkte!
Statens vegvesen skal lage nytt kryss på Gråmyra - rundkjøring. Slik at E6 blir sikrere!
Det vi da gjør er å foreta en undersøkelse av potensiale for funn i området. Det skjer i to trinn. Først vurderer vi om området har et potensial. I dette tilfellet var det åpenbart. Det ligger tett inntil Alstadhaug kirke og Olveshaugen. Denne er over 50m i diameter og en av de største gravhaugene i landet. Dernest fortar vi en undersøkelse, registrering i området. I dette tilfellet var det mest dyrkamarka i området som hadde interesse; så derfor flateavdekket vi gjennom å grave sjakter med gravemaskin. Sjaktene er gjerne 2 a 3 meter breie, og legges med ca 10m mellomrom.
Vi fant en del strukturer; kokegroper, grøfter og kanskje stolpehull. Typisk nok ligger disse på et lite "høydedrag" midt i sen største åkeren vi undersøkte!
torsdag, juni 11, 2009
..intet
Dette markerer oppstarten på litt ny blogging på denne bloggen.
Bildet er fra Breivikfjellet, Altin, Namdalseid. Hva bringer en så dit opp? Jo et vindkraftanlegg. De planlegges som paddehatter rundt i landet. Til frykt og beven for noen, og glede for andre! WWF og Naturvernforbundet er nok for; men mange er mot. Noen kommuner har hatt lokale folkeavsteminger!
Her på Altin, Namdalseid planlegges det to anlegg, Rapheia og Breivikfjellet. Tror det er lite lokal motstand foreløpig. Det kan endre seg selvsagt når folk oppdager hva som kommer. Foreløpig er vi i Konsekvensutredningsfasen.
Derfor fjellturer forrige uke. Jeg og kollega Mona M dro friskt av gårde. Første dagen ble brukt V for Breivikfjellet; mellom Altin og Tøttdal, der tilførselsvegen skal opp for Breivikfjellet. Vi fant lite, kun en fangstgrop!
Men så; de to neste dagene ble brukt til turer opp på toppene av Breivikfjellet og Rapheia. Det vi spessielt ser etter nå er fangstanlegg; da serlig for rein. På Sørmarkfjellet i Flatanger fant vi i 2006 et stort anlegg m raklefester og Bogesteller! Det var en overraskelse; og en hodepine for utbygger der (Hydro/NTE). Derfor nå vesentlig vekt på å sjekke ut fjellområdene for å kontrollere at det ikke finnes slike ting; da funn av fangstanlegg kan stanse eller forsinke en plan om vindkraftanlegg!
Fant vi så noe? Nei! Intet fant våre øyne som kunne være fornminner. Nada, nichts, nothing!
Kan så vindkraftanlegget ferdigstilles? Nja; det avgjøres av den videre planprosess og konsesjonsbehandling hos NVE, men kulturminner vil neppe stanse anlegget på fjellet. Det finnes et visst potensial for steinalderboplasser i områder som berøres av tilførselsveger, riggområder etc. Det får vi undersøke når det kommer på høring, jfr KML §9.
Graveren
Bildet er fra Breivikfjellet, Altin, Namdalseid. Hva bringer en så dit opp? Jo et vindkraftanlegg. De planlegges som paddehatter rundt i landet. Til frykt og beven for noen, og glede for andre! WWF og Naturvernforbundet er nok for; men mange er mot. Noen kommuner har hatt lokale folkeavsteminger!
Her på Altin, Namdalseid planlegges det to anlegg, Rapheia og Breivikfjellet. Tror det er lite lokal motstand foreløpig. Det kan endre seg selvsagt når folk oppdager hva som kommer. Foreløpig er vi i Konsekvensutredningsfasen.
Derfor fjellturer forrige uke. Jeg og kollega Mona M dro friskt av gårde. Første dagen ble brukt V for Breivikfjellet; mellom Altin og Tøttdal, der tilførselsvegen skal opp for Breivikfjellet. Vi fant lite, kun en fangstgrop!
Men så; de to neste dagene ble brukt til turer opp på toppene av Breivikfjellet og Rapheia. Det vi spessielt ser etter nå er fangstanlegg; da serlig for rein. På Sørmarkfjellet i Flatanger fant vi i 2006 et stort anlegg m raklefester og Bogesteller! Det var en overraskelse; og en hodepine for utbygger der (Hydro/NTE). Derfor nå vesentlig vekt på å sjekke ut fjellområdene for å kontrollere at det ikke finnes slike ting; da funn av fangstanlegg kan stanse eller forsinke en plan om vindkraftanlegg!
Fant vi så noe? Nei! Intet fant våre øyne som kunne være fornminner. Nada, nichts, nothing!
Kan så vindkraftanlegget ferdigstilles? Nja; det avgjøres av den videre planprosess og konsesjonsbehandling hos NVE, men kulturminner vil neppe stanse anlegget på fjellet. Det finnes et visst potensial for steinalderboplasser i områder som berøres av tilførselsveger, riggområder etc. Det får vi undersøke når det kommer på høring, jfr KML §9.
Graveren
Hvor ble Soria Moria av...
Ja hvor ble det av....
I kulturminnevernet ligger det i alle fall ikke mye igjen etter denna regjeringen. Jo da, penger via kulturminnefondet, og Riksantikvaren har vokst til en større generalstab enn hæren!
Graveren
I kulturminnevernet ligger det i alle fall ikke mye igjen etter denna regjeringen. Jo da, penger via kulturminnefondet, og Riksantikvaren har vokst til en større generalstab enn hæren!
Graveren
mandag, februar 19, 2007
1000 fornminner... eller 2200!
Jeg sitter og skriver rapport etter fjorårets registreringer i Steinkjer. Vi har gjort to ting i Steinkjer i fjor.
Ingen overraskelse at Steinkjer kommer høyt opp. Kommunen er nr 2 som landbrukskommune i Norge - slik at produksjonspotensialet er ganske stort. Den ligger lunt til, innerst i Trondheimsfjorden med et atlantisk klima. Forutsetningene er altså tilstede for tidlig bosetning (bronsealder gravrøyser på Toldnes og bergkunst i Beitstad), og stor tetthet i bosetning fra bronsealder og frem til middelalderen (konferer de mange bosetningsområdene vi har funnet de seinere åra).
De 1000 fornminnene er lokaliteter. Ettersom hver lokalitet kan bestå av flere enkeltminner finnes det ca 2200 enkeltminner i askeladden på Steinkjer!
Grafen nedenfor viser typene av fornminner.
Ingen overraskelser her. Gravminner og gravfelt domminerer. Så finnes det også en god del bergkunstlokaliteter - i Beitstad, samt selvsagt Bøla (Stod - langs Snåsavatnet).
Nedenfor finnes en graf til. Denne viser enkeltminnene. Og her fikk jeg meg en liten overraskelse. Det viser seg at gravrøyser dominerer stort; over 900. (Gravrøyser er bygget i stein). Mens det "kun" er ca 590 gravhauger. Enkelt sagt har man antatt at gravrøyser er vanligere i eldre perioder - fra bronsealderen av og frem til og med eldre jernalder. Noen av dem ligger også på høydedrag rundt det som ellers regnes som bosetningsområdene i eldre jernalder; samt at mange av dem er nært knyttet til sjø. Dette stemmer i og for seg. Men det finnes også felt med gravrøyser der man ellers skulle ventet gravhauger. Og noen ganger blandes de to formene i samme gravfelt/samling.
Forklaringen kan være kulturelle forskjeller - i tid eller rom. Men den kan også være rent prosaisk - materiell. Dvs at i mange tilfeller brukes stein når den er lettest tilgjengelig; mens sand og jord (hauger) bygges når dette materialet er lettest tilgjengelig. Noen ganger er det heller ikke lett å avgjøre hva som er hva. Noen røyser får over tid en kappe av jord over seg - noen har hatt dette hele tiden. Men forskjellene her er for store tror jeg til at dette er forklaringen. Steinkjer har for det første mange områder hvor det er godt med stein - og da enkelt å benytte dette til graver - ergo gravrøys som første valg. Dernest er det mange åser og en bra kystlinje. Langs Snåsavatnet finnes det og en god del gravrøyser.
Både gravrøysene (med stein) og gravhaugene (sand - jord) er først og fremst gravminner. Det er ikke altid graver i dem; men normalt finner vi i alle fall en enkel brannbegravelse eller skjelettgrav.
- Vi har fått midler fra RA til å ferdigdigitalisere fornminnene i Steinkjer; dvs legge inn det som manglet og legge inn geometri; i http://askeladden.ra.no.
- Vi har sammen med kommunen inngått ett partnerskap om ferdigstillelse av registreringene. Vi fikk gjort Stod i fjor. Kvam (langs E6'en - NØ for Steinkjer) skal tas i år.
Ingen overraskelse at Steinkjer kommer høyt opp. Kommunen er nr 2 som landbrukskommune i Norge - slik at produksjonspotensialet er ganske stort. Den ligger lunt til, innerst i Trondheimsfjorden med et atlantisk klima. Forutsetningene er altså tilstede for tidlig bosetning (bronsealder gravrøyser på Toldnes og bergkunst i Beitstad), og stor tetthet i bosetning fra bronsealder og frem til middelalderen (konferer de mange bosetningsområdene vi har funnet de seinere åra).De 1000 fornminnene er lokaliteter. Ettersom hver lokalitet kan bestå av flere enkeltminner finnes det ca 2200 enkeltminner i askeladden på Steinkjer!
Grafen nedenfor viser typene av fornminner.
Ingen overraskelser her. Gravminner og gravfelt domminerer. Så finnes det også en god del bergkunstlokaliteter - i Beitstad, samt selvsagt Bøla (Stod - langs Snåsavatnet).
Nedenfor finnes en graf til. Denne viser enkeltminnene. Og her fikk jeg meg en liten overraskelse. Det viser seg at gravrøyser dominerer stort; over 900. (Gravrøyser er bygget i stein). Mens det "kun" er ca 590 gravhauger. Enkelt sagt har man antatt at gravrøyser er vanligere i eldre perioder - fra bronsealderen av og frem til og med eldre jernalder. Noen av dem ligger også på høydedrag rundt det som ellers regnes som bosetningsområdene i eldre jernalder; samt at mange av dem er nært knyttet til sjø. Dette stemmer i og for seg. Men det finnes også felt med gravrøyser der man ellers skulle ventet gravhauger. Og noen ganger blandes de to formene i samme gravfelt/samling.
Forklaringen kan være kulturelle forskjeller - i tid eller rom. Men den kan også være rent prosaisk - materiell. Dvs at i mange tilfeller brukes stein når den er lettest tilgjengelig; mens sand og jord (hauger) bygges når dette materialet er lettest tilgjengelig. Noen ganger er det heller ikke lett å avgjøre hva som er hva. Noen røyser får over tid en kappe av jord over seg - noen har hatt dette hele tiden. Men forskjellene her er for store tror jeg til at dette er forklaringen. Steinkjer har for det første mange områder hvor det er godt med stein - og da enkelt å benytte dette til graver - ergo gravrøys som første valg. Dernest er det mange åser og en bra kystlinje. Langs Snåsavatnet finnes det og en god del gravrøyser.
Både gravrøysene (med stein) og gravhaugene (sand - jord) er først og fremst gravminner. Det er ikke altid graver i dem; men normalt finner vi i alle fall en enkel brannbegravelse eller skjelettgrav.
søndag, februar 18, 2007
Darwins bursda!
Forrige mandag feiret man Darwins bursdag på CEES v Biologisk institutt på Blindern. Flott; tipper at ikke en eneste arkeolog var tilstede, selv om Frederik Barth. Holdt innlegg. Program finnes her. Selv finner jeg det fascinerende hvordan molekylærbiologi, dna og evolusjon gir oss ny kunskap omkring en lang rekke arkeologiske problemstillinger også. Særlig kordbruksrevolusjonen. Forskere som T Brown v Manchester universitetet bidrar her til ny og unik kunnskap omkring hvordan planter ble domestisert.
Seminaret ble arrangert v CEES v UiO. Der har de også dette programmet! Sauens ekologiske påvirkning og økonomien i en bærekraftig beiting m sau!
Graveren
PS! Ønsker jeg hadde visst dette før og hadde kunnet delta. Desverre kolliderte det også med årets forvaltningsmøte på Vitenskapsmuseet.
Seminaret ble arrangert v CEES v UiO. Der har de også dette programmet! Sauens ekologiske påvirkning og økonomien i en bærekraftig beiting m sau!
Graveren
PS! Ønsker jeg hadde visst dette før og hadde kunnet delta. Desverre kolliderte det også med årets forvaltningsmøte på Vitenskapsmuseet.
torsdag, februar 01, 2007
Dinosauren spiser trær
Atack of the treeeating dinosaurs
Lenge siden siste innlegg. Det er på tide å starte opp igjen.
Bilder til denne posten finnes her:
Denne gangen med et lite innlegg om skjøtsel. Gjengroing er et generelt problem i det norske kulturlandskapet. I stor grad skyldes dette nedgang i beitedyr; noe som skyldes endringer i landbrukspolitikk og driftsformer i landbruket. Så mange fornminner holder på å forsvinne inn i skog - granskog.
Skogen vokser - hva gjøre? Mange kolleger vil vel si det er nødvendig å hugge - men forsiktig. Helst antakelig med øks og hest - arkeologer flest er romantikere. Ikke særlig praktisk. Skal man få jobben gjort i dag må maskiner til. Det er det ikke tvil om.
På Skei i Sparbu ligger et av de største fornminnefeltene i landet. Det ble også gitt en ekstra fredning gjennom såkalt §4 vedtak etter Fornminneloven av 1951 i 1979. Det ble undertegnet av Gro H Brundtland, som miljøvernminister. Feltet er delvis publisert av Lars Stenvik ( Skei - et maktsenter fram fra skyggen, Vitark : acta archaeologica Nidrosiensia, Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim, 2001). Det er laget et kart over feltet på 1930t; men det er ikke særlig godt.
I dag er gården Skei en ganske stor gård i Sparbu. Det er nettopp skjedd et genereasjonsskifte ; og nye drivere driver og skal ta over om 5 år eller så. I prosjektet "Fram i lyset" holder Erik Stenvik og jeg på med å motivere drivere til å få slike fornminner fram i lyset. Samtidig holder vi også på med et områdeprosjekt i Steinkjer. Vi har jobbet aktivt med Skei siden i fjor; og nå tar vi de første store skritt. Det er hugget ut noe trær S i feltet og en gravhaug som ligger på en annen eiendom er snauet for gran og buskas. Så har driverne tatt ut skog et annet sted på eiendommen; og da ble det bestemt å hugge ut grana i den NV delen av feltet. Siden hugstmaskiner er hva man benytter i skogbruket i dag; ble det bestemt å bruke dette. Det har vi gjort før i sommer (2006 - Hallem, Verdal) med godt resultat.
Det høres dramatisk ut å legge iveg med hugst av et gravfelt m hugstmaskiner på mange tonn. Men marktrykket er lavt; og nå er det kram snø som pakker seg sammen som en "pute" over bakken. Dette er derfor helt trygt og fungerer fint. Mange skogsentreprenører har dessuten pc, gps og kartprogram i maskina. Man kan da legge inn kart over fornminnene der til bruk for føreren. Lastbæreren - den maskina som henter ut tømmeret til lunneplassen - utgjør en større fare. Der lastes tunge stokker på. Men man kan enten legge ut baret som dekke og kjøre på dette, eller legge ut matter som er utviklet av forsvaret for barmarkskjøring.
Bilder fra Skei og hugsten der er nå lagt ut på flickr nettstedet mitt; se her - bilder fra Skei.
Graveren
Bilder til denne posten finnes her:
Denne gangen med et lite innlegg om skjøtsel. Gjengroing er et generelt problem i det norske kulturlandskapet. I stor grad skyldes dette nedgang i beitedyr; noe som skyldes endringer i landbrukspolitikk og driftsformer i landbruket. Så mange fornminner holder på å forsvinne inn i skog - granskog.
Skogen vokser - hva gjøre? Mange kolleger vil vel si det er nødvendig å hugge - men forsiktig. Helst antakelig med øks og hest - arkeologer flest er romantikere. Ikke særlig praktisk. Skal man få jobben gjort i dag må maskiner til. Det er det ikke tvil om.
På Skei i Sparbu ligger et av de største fornminnefeltene i landet. Det ble også gitt en ekstra fredning gjennom såkalt §4 vedtak etter Fornminneloven av 1951 i 1979. Det ble undertegnet av Gro H Brundtland, som miljøvernminister. Feltet er delvis publisert av Lars Stenvik ( Skei - et maktsenter fram fra skyggen, Vitark : acta archaeologica Nidrosiensia, Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim, 2001). Det er laget et kart over feltet på 1930t; men det er ikke særlig godt.
I dag er gården Skei en ganske stor gård i Sparbu. Det er nettopp skjedd et genereasjonsskifte ; og nye drivere driver og skal ta over om 5 år eller så. I prosjektet "Fram i lyset" holder Erik Stenvik og jeg på med å motivere drivere til å få slike fornminner fram i lyset. Samtidig holder vi også på med et områdeprosjekt i Steinkjer. Vi har jobbet aktivt med Skei siden i fjor; og nå tar vi de første store skritt. Det er hugget ut noe trær S i feltet og en gravhaug som ligger på en annen eiendom er snauet for gran og buskas. Så har driverne tatt ut skog et annet sted på eiendommen; og da ble det bestemt å hugge ut grana i den NV delen av feltet. Siden hugstmaskiner er hva man benytter i skogbruket i dag; ble det bestemt å bruke dette. Det har vi gjort før i sommer (2006 - Hallem, Verdal) med godt resultat.
Det høres dramatisk ut å legge iveg med hugst av et gravfelt m hugstmaskiner på mange tonn. Men marktrykket er lavt; og nå er det kram snø som pakker seg sammen som en "pute" over bakken. Dette er derfor helt trygt og fungerer fint. Mange skogsentreprenører har dessuten pc, gps og kartprogram i maskina. Man kan da legge inn kart over fornminnene der til bruk for føreren. Lastbæreren - den maskina som henter ut tømmeret til lunneplassen - utgjør en større fare. Der lastes tunge stokker på. Men man kan enten legge ut baret som dekke og kjøre på dette, eller legge ut matter som er utviklet av forsvaret for barmarkskjøring.
Bilder fra Skei og hugsten der er nå lagt ut på flickr nettstedet mitt; se her - bilder fra Skei.
Graveren
onsdag, september 06, 2006
Storhaugen på Berg, Stod i Steinkjer. Nærbilde fra NØ
Haugen oppe fra gårdsvegen, alleen opp til gården. Legg merke til hvor overgrodd den er. Gjengroinga er en stor utfordring for oss i tid som kommer.
Graveren
Storhaugen på Berg, Stod i Steinkjer
Bilde nr 1. Viser haugen fra riksvegen til Snåsa, tatt mot NØ.
larsf
Storhaugen på Berg, Stod i Steinkjer
Under våren har vi registrert ferdig Stod i Steinkjer. Stod er en av de gamle kommunene som i 1965 ble slått sammen til Steinkjer kommune. Registreringene er et ledd i å ferdigstille Steinkjers fornminneregister og legge dette inn i Askeladden. Under disse registreringene ble en stor gravrøys på Berg registrert. Denne hadde tidligere ikke vært kjent i våre arkiver, men bygdeboka for Stod, Følling, Egge og Kvam (Jarle Skei (red) 2006 S.85) omtaler denne haugen. Kristian F som utførte registreringene var noe forbløffet. Eneste omtale vi finner er en notis i Topografisk Arkiv (Vitenskapsmuseet) v K Rygh. I oversikten over funn og fornminer i Nordre-Trondhjems Amt (1879) finner vi intet om haugen under Stod.
Kart:
Oversiktskart: maps.google.com finnes her.
Beliggenhet:
Haugen ligger fint til nesten oppe ved husa på gården. Fra haugen er det utsikt mot Reinsvatnet NØ for Steinkjer. Langs Snåsavatnet - Fossemvatnet - Reinsvatnet - Steinkjerelva må det ha gått mye trafikk. Både sommer og vinter. Antakelig markerer røysa på Berg en stormann - jordherre/høvding - sitt maktområde. Røysa må være synlig fra Fossemvatnet. Det å bygge en slik røys er neppe enhver bonde i stand til. Men en som kontrollerer mange gårder og kanskje handelen m jern i området kan ha hatt mulighet til dette.
Bilder:
Kart:
Oversiktskart: maps.google.com finnes her.
Beliggenhet:
Haugen ligger fint til nesten oppe ved husa på gården. Fra haugen er det utsikt mot Reinsvatnet NØ for Steinkjer. Langs Snåsavatnet - Fossemvatnet - Reinsvatnet - Steinkjerelva må det ha gått mye trafikk. Både sommer og vinter. Antakelig markerer røysa på Berg en stormann - jordherre/høvding - sitt maktområde. Røysa må være synlig fra Fossemvatnet. Det å bygge en slik røys er neppe enhver bonde i stand til. Men en som kontrollerer mange gårder og kanskje handelen m jern i området kan ha hatt mulighet til dette.
Bilder:
onsdag, juni 21, 2006
Evolusjon - arkeologi
Det pågår fortiden en debatt i Dagbladets spalter omkring evolusjonspsykologi og forholdet mellom natur- og human vitenskapene. Siste innlegg sto i dag. Det er et svar på et innlegg av A Kolstad; se her. Debatten er en fortsettelse av en debatt startet av Bjørn Vassnes omkring naturvitenskapelig kontra humanistisk og samfunnsvitenskapelig forståelse av mennesket. Iver og Ivar Mysterud er to av forfatterne til dagens kronikk. Temaet interesserer meg av to grunner; 1. Jeg møter i min daglige virksomhet ofte forståelsen av at kultur og natur er to forskjellige ting. Og da underforstått; mennesket er "kultur". 2. Revolusjonen i de seinere åra innen DNA og molekylærbiologi gir nye innsikter i menneskets evolusjon.
Jeg har i dag vansker med å forstå at man kan la være å trekke inn evolusjon som fenomen i forskning og forståelse av menneskets utvikling. Ben Cullens bok "Contagious Ideas" er en fin gjennomgang av evolusjon i arkeologien; fra et teoretisk ståsted. En god oversikt og nyforståelse av forholdet mellom evolusjon og menneskelig kultur finner du i Steven Mithen's bok "The prehistory of the mind". Definnitivt en av de bedre arkeologibøker fra 1990t.
Mysterud et al nevner ikke C P Snow i sin kronikk. Det overrasker meg litt; da de tar utgangspunkt i den samme todelingen Snow påpekte, mellom human- og samfunnsvitenskapene og naturvitenskapen. Når jeg i dag hører påstanden; "Natur og kultur er forskjellige"; så tenker jeg på en parafrase over Kiplings berømte dikt; "Nature is nature and culture is culture, and never shall the twain meet". Dette er selvsagt grunnleggende falskt; kulturen er avhengig av naturen. Og uten evolusjonen kunne den ikke finnes. Med mindre man tror på kreasjonisme eller "Intelligent Design" (retninger vi helst forbinder med fundamentalistiske kristne i USA!) , så finnes det ikke noe annen prosess som kan ha frembragt også "kulturen", enn nettopp evolusjonen. Vi tenker med hjernen; den er vår "hardware". "The mind", psyken(?) er vår "software". Denne siste kan ikke eksistere uavhengig av "hardware". Hvilken eksakt rolle og måte evolusjonen har virket på skal jeg ikke si noe om. Bare påpeke at med mindre man er fundamentalist og mener at jorden ble til for 4400 år siden eller så, så gis det ikke mange alternativer.
Todelingen mellom human- og naturvitenskapen er altså ikke ny; og fortsatt får den meget uheldige følger. De siste årenes revolsujon innen DNA og molekylærbiologi vil komme til å endre dette tror jeg. Det synes grunnleggende riktig som Vassnes påpeker; uten å betrakte, utforske og forstå mennesket både som natur og "kultur" kan vi neppe gjøre oss håp om å takle fremtidens mange utfordringer i forholdet til miljøproblemene vi har skapt selv.
Arkeologi skulle stå bra rustet her, i et internasjonalt perspektiv. Det er mange som innafor Ango-Amerikansk arkeologi arbeider med et evolusjonsperspektiv; og sammarbeider tverrfaglig med naturvitere. Se f.eks Renfrew og hans prosjekter omkring språk og DNA, eller Michael Barton og hans landskapsprosjekt. Karakteristisk heter også instituttet han jobber ved; School of Human Evolution & Social Change (lurer på hvordan kristenfundamentalistene over dammen betrakter det navnet!).
Her i norge er dette tema (evolusjon) ikke "come il faut" (ikke hva man gjør) blandt arkeologer. Årsaken er vel todelt; en relativt kort "historie" på ca 10.000 år gjør at man antar at evolusjon ikke spiller en rolle! (Dette er nok i dag en almen forståelse; mennesket er "evolvert" ferdig!). Samtidig er todelingen steinhard; det finnes få arkeologer som har f.eks støttefag innafor naturfagene, og har man det så benytter man det ikke da temaet evolusujon ansees utdebattert! Istedet er man opptatt av all mulig dill og dall som kosmologi; eller påstår at "mytene er en del av virkeligheten" (en påstand jeg nylig leste i en artikkel i Primitive Tider. Norsk arkeologi oppleves fortiden av meg som stort sett opptatt av virkelighetsflukt; ut i kosmologi, myter og post-moderne dill. Få synes å ha en oppfatning om at arkeologi kan være samfunnsformene; i den forstand at man utfordrer på områder som virkelig betyr noe; eksempelvis miljøendringene vi har skapt. Det er kanskje karakteristisk at den beste boka om arkeologi jeg har lest i det siste er Jarred Diamonds "Collapse: How Societies Choose to Fail or Survive".
To vanlige misforståelser mht evolusjon:
1. Mange oppfatter slikt som Marx sin tre-fase modell for historien som evolusjon. Det er den ikke. Marx bygger sin historieoppfatning i stor grad på Hegel. Leser man "Making sens of Marx" av Elster vil man oppdage at Darwin og evolusjon ikke omtales. Hegel mente "historien" hadde en mening og hensikt; d.e den kunne/skulle avsluttes. For Hegels del var Napoleon avslutningen. Marx mente som kjent at historien skulle avsluttes med det kommunistiske samfunn!
2. Sosialdarwinismen oppfattes som problematisk. Den (se Ben Cullens bok over) bygger ikke på Darwin! Den endte med å bygge sine biologiske oppfatninger på en Lamarckiansk oppfatning hvor erhvervede egenskaper kunne arves videre. Årsaken var selvsagt at arvemekanismene (Mendels lover) ikke var alment kjente. Først i dag vet vi mere eksakt hvordan evolusjonen skjer - mutasjoner - seleksjon - nye individer/generasjoner.
Spennende er det i vilken grad evolusjon påvirker kulturelle endringer. Selv tror jeg det er åpenbart at den spiller en rolle. Men hvordan? Gjennom "Memer" - dvs biter av informasjon som skapes og spres omtrent som mutasjoner? Eller på andre måter - virus? Og hva er tidsskalaen den kan observeres på? 100 år - 1000 år?.
Se Terje Bongards sider på NTNU for noen innsikter omkring evolusjon og menneskelig adferd.
Mange vil sikkert synes det er skremmende; men mennesket er også et dyr, underlagt evolusjonen - alternativet er å melde seg inn i Livets ord eller en av de andre "fundis" kirkene og bli kreasjonist;-)
Graveren
PS! Har glemt å ta bilder av strorøysa på Berg, Stod. Kommer tilbake til den neste uke!
Jeg har i dag vansker med å forstå at man kan la være å trekke inn evolusjon som fenomen i forskning og forståelse av menneskets utvikling. Ben Cullens bok "Contagious Ideas" er en fin gjennomgang av evolusjon i arkeologien; fra et teoretisk ståsted. En god oversikt og nyforståelse av forholdet mellom evolusjon og menneskelig kultur finner du i Steven Mithen's bok "The prehistory of the mind". Definnitivt en av de bedre arkeologibøker fra 1990t.
Mysterud et al nevner ikke C P Snow i sin kronikk. Det overrasker meg litt; da de tar utgangspunkt i den samme todelingen Snow påpekte, mellom human- og samfunnsvitenskapene og naturvitenskapen. Når jeg i dag hører påstanden; "Natur og kultur er forskjellige"; så tenker jeg på en parafrase over Kiplings berømte dikt; "Nature is nature and culture is culture, and never shall the twain meet". Dette er selvsagt grunnleggende falskt; kulturen er avhengig av naturen. Og uten evolusjonen kunne den ikke finnes. Med mindre man tror på kreasjonisme eller "Intelligent Design" (retninger vi helst forbinder med fundamentalistiske kristne i USA!) , så finnes det ikke noe annen prosess som kan ha frembragt også "kulturen", enn nettopp evolusjonen. Vi tenker med hjernen; den er vår "hardware". "The mind", psyken(?) er vår "software". Denne siste kan ikke eksistere uavhengig av "hardware". Hvilken eksakt rolle og måte evolusjonen har virket på skal jeg ikke si noe om. Bare påpeke at med mindre man er fundamentalist og mener at jorden ble til for 4400 år siden eller så, så gis det ikke mange alternativer.
Todelingen mellom human- og naturvitenskapen er altså ikke ny; og fortsatt får den meget uheldige følger. De siste årenes revolsujon innen DNA og molekylærbiologi vil komme til å endre dette tror jeg. Det synes grunnleggende riktig som Vassnes påpeker; uten å betrakte, utforske og forstå mennesket både som natur og "kultur" kan vi neppe gjøre oss håp om å takle fremtidens mange utfordringer i forholdet til miljøproblemene vi har skapt selv.
Arkeologi skulle stå bra rustet her, i et internasjonalt perspektiv. Det er mange som innafor Ango-Amerikansk arkeologi arbeider med et evolusjonsperspektiv; og sammarbeider tverrfaglig med naturvitere. Se f.eks Renfrew og hans prosjekter omkring språk og DNA, eller Michael Barton og hans landskapsprosjekt. Karakteristisk heter også instituttet han jobber ved; School of Human Evolution & Social Change (lurer på hvordan kristenfundamentalistene over dammen betrakter det navnet!).
Her i norge er dette tema (evolusjon) ikke "come il faut" (ikke hva man gjør) blandt arkeologer. Årsaken er vel todelt; en relativt kort "historie" på ca 10.000 år gjør at man antar at evolusjon ikke spiller en rolle! (Dette er nok i dag en almen forståelse; mennesket er "evolvert" ferdig!). Samtidig er todelingen steinhard; det finnes få arkeologer som har f.eks støttefag innafor naturfagene, og har man det så benytter man det ikke da temaet evolusujon ansees utdebattert! Istedet er man opptatt av all mulig dill og dall som kosmologi; eller påstår at "mytene er en del av virkeligheten" (en påstand jeg nylig leste i en artikkel i Primitive Tider. Norsk arkeologi oppleves fortiden av meg som stort sett opptatt av virkelighetsflukt; ut i kosmologi, myter og post-moderne dill. Få synes å ha en oppfatning om at arkeologi kan være samfunnsformene; i den forstand at man utfordrer på områder som virkelig betyr noe; eksempelvis miljøendringene vi har skapt. Det er kanskje karakteristisk at den beste boka om arkeologi jeg har lest i det siste er Jarred Diamonds "Collapse: How Societies Choose to Fail or Survive".
To vanlige misforståelser mht evolusjon:
1. Mange oppfatter slikt som Marx sin tre-fase modell for historien som evolusjon. Det er den ikke. Marx bygger sin historieoppfatning i stor grad på Hegel. Leser man "Making sens of Marx" av Elster vil man oppdage at Darwin og evolusjon ikke omtales. Hegel mente "historien" hadde en mening og hensikt; d.e den kunne/skulle avsluttes. For Hegels del var Napoleon avslutningen. Marx mente som kjent at historien skulle avsluttes med det kommunistiske samfunn!
2. Sosialdarwinismen oppfattes som problematisk. Den (se Ben Cullens bok over) bygger ikke på Darwin! Den endte med å bygge sine biologiske oppfatninger på en Lamarckiansk oppfatning hvor erhvervede egenskaper kunne arves videre. Årsaken var selvsagt at arvemekanismene (Mendels lover) ikke var alment kjente. Først i dag vet vi mere eksakt hvordan evolusjonen skjer - mutasjoner - seleksjon - nye individer/generasjoner.
Spennende er det i vilken grad evolusjon påvirker kulturelle endringer. Selv tror jeg det er åpenbart at den spiller en rolle. Men hvordan? Gjennom "Memer" - dvs biter av informasjon som skapes og spres omtrent som mutasjoner? Eller på andre måter - virus? Og hva er tidsskalaen den kan observeres på? 100 år - 1000 år?.
Se Terje Bongards sider på NTNU for noen innsikter omkring evolusjon og menneskelig adferd.
Mange vil sikkert synes det er skremmende; men mennesket er også et dyr, underlagt evolusjonen - alternativet er å melde seg inn i Livets ord eller en av de andre "fundis" kirkene og bli kreasjonist;-)
Graveren
PS! Har glemt å ta bilder av strorøysa på Berg, Stod. Kommer tilbake til den neste uke!
tirsdag, juni 20, 2006
Helleristninger - Benan II
RockArt - Benan II
Originally uploaded by Lars Forseth.
Benan II er et felt med ristninger oppdaget av Anfinn Benan og meldt til oss sommeren 2004. Det var Arne A Stamnes som befarte stedet først. Deretter kom jeg, Mellanie Wrigglesworth (Bergenser - på tross av navnet) og diverse andre til stedet.
Denne uken og forrige har vi drevet utgravninger og undersøkelser av lokaliteten. Eva Lindgaard fra NTNU Vitenskapsmuseet er leder. Jeg har bidratt med litt feltarbeide og råd. To dager i felt i forrige uke gjorde vondt - har ikke ligget på knær og gravet i en hel dag på mange år. Så jeg var stiv og støl. Etter dagens feltarbeide så var jeg litt mindre sliten.
På Flickr sidene mine finner du flere bilder; se her.
Det er uvanlig å kunne grave på en slik lokalitet. Og her er det også en del spennende strukturer. En koksteins-haug oppe på lokaliteten. Et tynt kultur og sotlag finnes nede i flere sprekker. Kokegrop og stolpehull i ble funnet under matjordlaget Ø for lokaliteten.
Eva håper å kunne få litt mere "kjøtt på beina" på dateringer av helleristningslokaliteten. Benan II ligger i et område tett v Tessem hvor også flere andre helleristningslokaliteter finnes.
Uvanlig er blandingen av hugne, prikkhogne og slipte figurer. Blant motivene finnes også en del uvanlige figurer. Mange er overhugget. Anfinn Benan som eier gården og meldte fra om funnet er ivrig med.
Det er ikke tatt noen beslutning om feltet skal pakkes ned eller tilrettelegges.
Benan II m gravemaskin
Originally uploaded by Lars Forseth
Graveren 20.06.2006
Originally uploaded by Lars Forseth.
Benan II er et felt med ristninger oppdaget av Anfinn Benan og meldt til oss sommeren 2004. Det var Arne A Stamnes som befarte stedet først. Deretter kom jeg, Mellanie Wrigglesworth (Bergenser - på tross av navnet) og diverse andre til stedet.
Denne uken og forrige har vi drevet utgravninger og undersøkelser av lokaliteten. Eva Lindgaard fra NTNU Vitenskapsmuseet er leder. Jeg har bidratt med litt feltarbeide og råd. To dager i felt i forrige uke gjorde vondt - har ikke ligget på knær og gravet i en hel dag på mange år. Så jeg var stiv og støl. Etter dagens feltarbeide så var jeg litt mindre sliten.
På Flickr sidene mine finner du flere bilder; se her.
Det er uvanlig å kunne grave på en slik lokalitet. Og her er det også en del spennende strukturer. En koksteins-haug oppe på lokaliteten. Et tynt kultur og sotlag finnes nede i flere sprekker. Kokegrop og stolpehull i ble funnet under matjordlaget Ø for lokaliteten.
Eva håper å kunne få litt mere "kjøtt på beina" på dateringer av helleristningslokaliteten. Benan II ligger i et område tett v Tessem hvor også flere andre helleristningslokaliteter finnes.
Uvanlig er blandingen av hugne, prikkhogne og slipte figurer. Blant motivene finnes også en del uvanlige figurer. Mange er overhugget. Anfinn Benan som eier gården og meldte fra om funnet er ivrig med.
Det er ikke tatt noen beslutning om feltet skal pakkes ned eller tilrettelegges.
Benan II m gravemaskin
Originally uploaded by Lars Forseth
Graveren 20.06.2006
tirsdag, juni 06, 2006
Storhaugen på Lønnem
Storhauger skal i teorien være enkle å finne. Det viser denne våren at de ikke er!
Kartet over viser hvor vi i vår fant en storhaug. Vi var ute for å trene med våre PDA'er og GPS. Vi er i Steinkjer, rett N for Mære langs fylkesvegn mellom Mære kirke og Korsen (Inderøya).
GPS
Kartet på bildet nedenfor viser hva vi fant i dette området.
kart lønnem
Vi fant i alle fall 5 sikre røyser; et område med rydningstein og omrotede røyser; en overpløyd gravhaug/røys, 2 runde mindre gravhauger, 2 langhauger (en på 35 m og en på 16 m); og sist men ikke minst en stor rundhaug på 36-38 m og ca 4 - 5 m høy.
Hvordan de mange arkeologene som har passert gjennom området; fra Karl Rygh til i dag; har unngått å se denne største haugen synes vanskelig å forstå. Men saken er at disse haugene er omtalt av Kluver; men etter ham har de nok ligget inne i skogholtet; usett siden 1800t. Her ligger forklaringen. Når skogen "kler" inn fornminnene så kan selv hauger på denne størrelsen være vanskelig å se. Jeg har hatt samme opplevelse som vi hadde her en annen gang. På Værem i Grong; hvor jeg og min kollega Sigmund Alsaker fant en haug ca 300 m N for Væremsfeltet på ca 34 - 35 m i diameter.
Denne haugen ligger ikke helt typisk i landskapet. Normalt ligger hauger på denne størrelsen i Innherred på en brink eller høyde; med god utsikt rundt seg. De dominerer liksom landskapet. Denne ligger inne i en "skål" nedenfor ryggen hvor gårdene på Lønnem i dag har sine tun. Der ville jeg ha ventet å finne haugen! Men kanskje var det viktigere å se den fra andre vinkler? Eller at den ikke skulle sees så godt. Ville den ellers ha vært en utfordring?
Storhaugen på Lønnem
Bildet ovenforfor viser den største av gravrøysene. Denne ligger som en liten åkerholme for seg selv like N for fylkesvegen mellom Mære og Korsen; Sparbu i Steinkjer.
Bildet under viser storhaugen m kristin Kjønsø på toppen. Frode, som så den først får haugen oppkalt etter seg. "Frodes haugen".
Lønnem
Dette viser hvor vanskelig det kan være å finne alt; selv av store gravhauger. Og ettersom gjengroingen av landskapet vårt fortsetter så vil vi få det vanskeligere og vanskeligere.
Ambient findability
Dette er tittelen på en bok av Peter Morville. Se . I denne boken forsøker Morville å se på hvordan vi finner ting på nettet; og hvordan nettet endrer hva vi leter etter og finner. Slik er det og i arkeologen; kanskje? Blir vi hva vi finner? Finner vi det vi leter etter?
I alle fall er det nesten umulig å finne alt. Og flere overraskelser venter nok på oss der ute i landskapet. Neste post skal handle om den store røysa på Berg, Stod i Steinkjer.
Kartet over viser hvor vi i vår fant en storhaug. Vi var ute for å trene med våre PDA'er og GPS. Vi er i Steinkjer, rett N for Mære langs fylkesvegn mellom Mære kirke og Korsen (Inderøya).
GPS
Kartet på bildet nedenfor viser hva vi fant i dette området.
kart lønnem
Vi fant i alle fall 5 sikre røyser; et område med rydningstein og omrotede røyser; en overpløyd gravhaug/røys, 2 runde mindre gravhauger, 2 langhauger (en på 35 m og en på 16 m); og sist men ikke minst en stor rundhaug på 36-38 m og ca 4 - 5 m høy.
Hvordan de mange arkeologene som har passert gjennom området; fra Karl Rygh til i dag; har unngått å se denne største haugen synes vanskelig å forstå. Men saken er at disse haugene er omtalt av Kluver; men etter ham har de nok ligget inne i skogholtet; usett siden 1800t. Her ligger forklaringen. Når skogen "kler" inn fornminnene så kan selv hauger på denne størrelsen være vanskelig å se. Jeg har hatt samme opplevelse som vi hadde her en annen gang. På Værem i Grong; hvor jeg og min kollega Sigmund Alsaker fant en haug ca 300 m N for Væremsfeltet på ca 34 - 35 m i diameter.
Denne haugen ligger ikke helt typisk i landskapet. Normalt ligger hauger på denne størrelsen i Innherred på en brink eller høyde; med god utsikt rundt seg. De dominerer liksom landskapet. Denne ligger inne i en "skål" nedenfor ryggen hvor gårdene på Lønnem i dag har sine tun. Der ville jeg ha ventet å finne haugen! Men kanskje var det viktigere å se den fra andre vinkler? Eller at den ikke skulle sees så godt. Ville den ellers ha vært en utfordring?
Storhaugen på Lønnem
Bildet ovenforfor viser den største av gravrøysene. Denne ligger som en liten åkerholme for seg selv like N for fylkesvegen mellom Mære og Korsen; Sparbu i Steinkjer.
Bildet under viser storhaugen m kristin Kjønsø på toppen. Frode, som så den først får haugen oppkalt etter seg. "Frodes haugen".
Lønnem
Dette viser hvor vanskelig det kan være å finne alt; selv av store gravhauger. Og ettersom gjengroingen av landskapet vårt fortsetter så vil vi få det vanskeligere og vanskeligere.
Ambient findability
Dette er tittelen på en bok av Peter Morville. Se . I denne boken forsøker Morville å se på hvordan vi finner ting på nettet; og hvordan nettet endrer hva vi leter etter og finner. Slik er det og i arkeologen; kanskje? Blir vi hva vi finner? Finner vi det vi leter etter?
I alle fall er det nesten umulig å finne alt. Og flere overraskelser venter nok på oss der ute i landskapet. Neste post skal handle om den store røysa på Berg, Stod i Steinkjer.
mandag, mai 29, 2006
Hensikten med bloggen
Denne bloggen vil i fortsettelsen forsøke å lage en slags "online" katalog over de store gravhaugene i Nord-Trøndelag. Jo mere jeg reiser i, opplever og ser landskapet her i Nord-Trøndelag blir jeg klar over at arkeologisk skiller dette fylket seg spessielt ut gjennom mange store gravhauger.
Det er ikke bare at det faktisk er mange av dem; men de ligger svært domminerende i landskapet. Det er skrevet en doktoravhandling på historie v NTNU av Merete Røskaft som heter "Maktens Landskap". De mange store gravhaugene/røysene synes å utgjøre et maktens landskap i versjon 2. Røskaft behandler middelalder/vikingtiden; og tar utganspunkt i gårder med "makt" fra denne perioden.
Hvorfor da versjon 2 på mitt subjekt? Det er all grunn til å anta at vi allerede i bronsealderen kan snakke om et slags maktens landskap. Ekstensivt; og kanskje er det kun 3 sentra! Beitstaden/Toldnes/Sund, Verdal/Frol/Skogn (senter på Halsan (bygdeborga har bronsealder som eldste datering)) og Stjørdalsområdet. I dette ligger at jeg mener at de to sentraene m helleristninger kanskjer markerer sentra i maktområder også. Men grensene mellom områdene og antallet er nok flytende - for ikke å si "fuzzy". Dermed er dette bronsealderlandskapet versjon 1. Styrket i dette synet er jeg blitt av H. Fyllingens artikkel om funnene på Toldnes og Sund (massegrav fra eldre bronsealder). Denne antyder at samfunnsstrukturen i Trøndelag i Bronsealderen kanskje ikke har vært så ulik den man finner i kontinental-europa (se Kristian Kristiansen; "Europe before history"). Det vil si at man har hatt følgende tre grupper i samfunnet; høvdinger, krigere og "bønder"!
Versjon 2 finnes etter min mening fra ca 200-300 e.kr frem til vikingtiden, dvs ca 950. Dette må bli en foreløpig og noe spekulativ datering. Det er ikke mange av de store haugene som er datert gjennom utgravninger. Det finnes i andre deler av landet materiale fra gravninger av slike store gravhauger som antyder den nevnte dateringen. En nærmere datering av de enkelte haugene kan ikke gjøres før det er gjort undersøkelser av dem som gir oss bedre data i forhold til dateringer. Hva er en storhaug? Det har jeg sett litt på. Gjennom å hente ut diameter vha bruk av Python og regulære uttrykk. Statistikken ser ut slik at hauger over 15 m i diameter er store; dvs tilhører de øvre 25%. Hauger på over eller rundt 27-30 m skiller seg så spessielt ut igjen. Så derfor kommer jeg til å la grensen ligge der. Hauger på fra 27m og oppover.
Bloggen vil være et sted å lage en katalog. Her vil jeg bruke Flickr og maps.google for å sette sammen katalogen - sammen med bloggen. Tekst i bloggen, bilder fra Flickr; og kart fra maps.google.com. Dette er i dag mulig; men kanskje litt sårbart mht at noen av disse bryter de "lenkene" (e.g API'er = Application Programming Interface) som binder eller limer dette sammen! Men vi får se hva dette kan bli til.
graveren
Det er ikke bare at det faktisk er mange av dem; men de ligger svært domminerende i landskapet. Det er skrevet en doktoravhandling på historie v NTNU av Merete Røskaft som heter "Maktens Landskap". De mange store gravhaugene/røysene synes å utgjøre et maktens landskap i versjon 2. Røskaft behandler middelalder/vikingtiden; og tar utganspunkt i gårder med "makt" fra denne perioden.
Hvorfor da versjon 2 på mitt subjekt? Det er all grunn til å anta at vi allerede i bronsealderen kan snakke om et slags maktens landskap. Ekstensivt; og kanskje er det kun 3 sentra! Beitstaden/Toldnes/Sund, Verdal/Frol/Skogn (senter på Halsan (bygdeborga har bronsealder som eldste datering)) og Stjørdalsområdet. I dette ligger at jeg mener at de to sentraene m helleristninger kanskjer markerer sentra i maktområder også. Men grensene mellom områdene og antallet er nok flytende - for ikke å si "fuzzy". Dermed er dette bronsealderlandskapet versjon 1. Styrket i dette synet er jeg blitt av H. Fyllingens artikkel om funnene på Toldnes og Sund (massegrav fra eldre bronsealder). Denne antyder at samfunnsstrukturen i Trøndelag i Bronsealderen kanskje ikke har vært så ulik den man finner i kontinental-europa (se Kristian Kristiansen; "Europe before history"). Det vil si at man har hatt følgende tre grupper i samfunnet; høvdinger, krigere og "bønder"!
Versjon 2 finnes etter min mening fra ca 200-300 e.kr frem til vikingtiden, dvs ca 950. Dette må bli en foreløpig og noe spekulativ datering. Det er ikke mange av de store haugene som er datert gjennom utgravninger. Det finnes i andre deler av landet materiale fra gravninger av slike store gravhauger som antyder den nevnte dateringen. En nærmere datering av de enkelte haugene kan ikke gjøres før det er gjort undersøkelser av dem som gir oss bedre data i forhold til dateringer. Hva er en storhaug? Det har jeg sett litt på. Gjennom å hente ut diameter vha bruk av Python og regulære uttrykk. Statistikken ser ut slik at hauger over 15 m i diameter er store; dvs tilhører de øvre 25%. Hauger på over eller rundt 27-30 m skiller seg så spessielt ut igjen. Så derfor kommer jeg til å la grensen ligge der. Hauger på fra 27m og oppover.
Bloggen vil være et sted å lage en katalog. Her vil jeg bruke Flickr og maps.google for å sette sammen katalogen - sammen med bloggen. Tekst i bloggen, bilder fra Flickr; og kart fra maps.google.com. Dette er i dag mulig; men kanskje litt sårbart mht at noen av disse bryter de "lenkene" (e.g API'er = Application Programming Interface) som binder eller limer dette sammen! Men vi får se hva dette kan bli til.
graveren
søndag, mai 07, 2006
mittkulturminne.no
På mittkulturminne.no vil vi denne uken starte opp en ny tjeneste innen kulturminnevernet! For første gang vil vi introdusere en e-tjeneste (elektronisk tjeneste). Mittkulturminne.no er et nettsted hvor privatpersoner; enten enkeltvis eller i gruppe (et historielag f.eks) kan registrere kulturminner de kjenner til. Det spesielle med tjenesten er at den bruker kart (1:50.000) og lar brukeren klikke i kartet for å plassere kulturminnet der han/henne mener det ligger.
Jeg gleder meg til release på Torsdag! Det skjer på Ytterøya med Trude Nøst (fylkesråden) som åpner! Dit får vi også to spesielle gjenstander fra NTNU/Vitenskapsmuseet. To gullringer som er funnet på Ytterøya under nokså spesielle omstendigheter.
Graveren
Jeg gleder meg til release på Torsdag! Det skjer på Ytterøya med Trude Nøst (fylkesråden) som åpner! Dit får vi også to spesielle gjenstander fra NTNU/Vitenskapsmuseet. To gullringer som er funnet på Ytterøya under nokså spesielle omstendigheter.
Graveren
Abonner på:
Innlegg (Atom)
