Det pågår fortiden en debatt i Dagbladets spalter omkring evolusjonspsykologi og forholdet mellom natur- og human vitenskapene. Siste innlegg sto i dag. Det er et svar på et innlegg av A Kolstad; se her. Debatten er en fortsettelse av en debatt startet av Bjørn Vassnes omkring naturvitenskapelig kontra humanistisk og samfunnsvitenskapelig forståelse av mennesket. Iver og Ivar Mysterud er to av forfatterne til dagens kronikk. Temaet interesserer meg av to grunner; 1. Jeg møter i min daglige virksomhet ofte forståelsen av at kultur og natur er to forskjellige ting. Og da underforstått; mennesket er "kultur". 2. Revolusjonen i de seinere åra innen DNA og molekylærbiologi gir nye innsikter i menneskets evolusjon.
Jeg har i dag vansker med å forstå at man kan la være å trekke inn evolusjon som fenomen i forskning og forståelse av menneskets utvikling. Ben Cullens bok "Contagious Ideas" er en fin gjennomgang av evolusjon i arkeologien; fra et teoretisk ståsted. En god oversikt og nyforståelse av forholdet mellom evolusjon og menneskelig kultur finner du i Steven Mithen's bok "The prehistory of the mind". Definnitivt en av de bedre arkeologibøker fra 1990t.
Mysterud et al nevner ikke C P Snow i sin kronikk. Det overrasker meg litt; da de tar utgangspunkt i den samme todelingen Snow påpekte, mellom human- og samfunnsvitenskapene og naturvitenskapen. Når jeg i dag hører påstanden; "Natur og kultur er forskjellige"; så tenker jeg på en parafrase over Kiplings berømte dikt; "Nature is nature and culture is culture, and never shall the twain meet". Dette er selvsagt grunnleggende falskt; kulturen er avhengig av naturen. Og uten evolusjonen kunne den ikke finnes. Med mindre man tror på kreasjonisme eller "Intelligent Design" (retninger vi helst forbinder med fundamentalistiske kristne i USA!) , så finnes det ikke noe annen prosess som kan ha frembragt også "kulturen", enn nettopp evolusjonen. Vi tenker med hjernen; den er vår "hardware". "The mind", psyken(?) er vår "software". Denne siste kan ikke eksistere uavhengig av "hardware". Hvilken eksakt rolle og måte evolusjonen har virket på skal jeg ikke si noe om. Bare påpeke at med mindre man er fundamentalist og mener at jorden ble til for 4400 år siden eller så, så gis det ikke mange alternativer.
Todelingen mellom human- og naturvitenskapen er altså ikke ny; og fortsatt får den meget uheldige følger. De siste årenes revolsujon innen DNA og molekylærbiologi vil komme til å endre dette tror jeg. Det synes grunnleggende riktig som Vassnes påpeker; uten å betrakte, utforske og forstå mennesket både som natur og "kultur" kan vi neppe gjøre oss håp om å takle fremtidens mange utfordringer i forholdet til miljøproblemene vi har skapt selv.
Arkeologi skulle stå bra rustet her, i et internasjonalt perspektiv. Det er mange som innafor Ango-Amerikansk arkeologi arbeider med et evolusjonsperspektiv; og sammarbeider tverrfaglig med naturvitere. Se f.eks Renfrew og hans prosjekter omkring språk og DNA, eller Michael Barton og hans landskapsprosjekt. Karakteristisk heter også instituttet han jobber ved; School of Human Evolution & Social Change (lurer på hvordan kristenfundamentalistene over dammen betrakter det navnet!).
Her i norge er dette tema (evolusjon) ikke "come il faut" (ikke hva man gjør) blandt arkeologer. Årsaken er vel todelt; en relativt kort "historie" på ca 10.000 år gjør at man antar at evolusjon ikke spiller en rolle! (Dette er nok i dag en almen forståelse; mennesket er "evolvert" ferdig!). Samtidig er todelingen steinhard; det finnes få arkeologer som har f.eks støttefag innafor naturfagene, og har man det så benytter man det ikke da temaet evolusujon ansees utdebattert! Istedet er man opptatt av all mulig dill og dall som kosmologi; eller påstår at "mytene er en del av virkeligheten" (en påstand jeg nylig leste i en artikkel i Primitive Tider. Norsk arkeologi oppleves fortiden av meg som stort sett opptatt av virkelighetsflukt; ut i kosmologi, myter og post-moderne dill. Få synes å ha en oppfatning om at arkeologi kan være samfunnsformene; i den forstand at man utfordrer på områder som virkelig betyr noe; eksempelvis miljøendringene vi har skapt. Det er kanskje karakteristisk at den beste boka om arkeologi jeg har lest i det siste er Jarred Diamonds "Collapse: How Societies Choose to Fail or Survive".
To vanlige misforståelser mht evolusjon:
1. Mange oppfatter slikt som Marx sin tre-fase modell for historien som evolusjon. Det er den ikke. Marx bygger sin historieoppfatning i stor grad på Hegel. Leser man "Making sens of Marx" av Elster vil man oppdage at Darwin og evolusjon ikke omtales. Hegel mente "historien" hadde en mening og hensikt; d.e den kunne/skulle avsluttes. For Hegels del var Napoleon avslutningen. Marx mente som kjent at historien skulle avsluttes med det kommunistiske samfunn!
2. Sosialdarwinismen oppfattes som problematisk. Den (se Ben Cullens bok over) bygger ikke på Darwin! Den endte med å bygge sine biologiske oppfatninger på en Lamarckiansk oppfatning hvor erhvervede egenskaper kunne arves videre. Årsaken var selvsagt at arvemekanismene (Mendels lover) ikke var alment kjente. Først i dag vet vi mere eksakt hvordan evolusjonen skjer - mutasjoner - seleksjon - nye individer/generasjoner.
Spennende er det i vilken grad evolusjon påvirker kulturelle endringer. Selv tror jeg det er åpenbart at den spiller en rolle. Men hvordan? Gjennom "Memer" - dvs biter av informasjon som skapes og spres omtrent som mutasjoner? Eller på andre måter - virus? Og hva er tidsskalaen den kan observeres på? 100 år - 1000 år?.
Se Terje Bongards sider på NTNU for noen innsikter omkring evolusjon og menneskelig adferd.
Mange vil sikkert synes det er skremmende; men mennesket er også et dyr, underlagt evolusjonen - alternativet er å melde seg inn i Livets ord eller en av de andre "fundis" kirkene og bli kreasjonist;-)
Graveren
PS! Har glemt å ta bilder av strorøysa på Berg, Stod. Kommer tilbake til den neste uke!
onsdag, juni 21, 2006
tirsdag, juni 20, 2006
Helleristninger - Benan II
RockArt - Benan II
Originally uploaded by Lars Forseth.
Benan II er et felt med ristninger oppdaget av Anfinn Benan og meldt til oss sommeren 2004. Det var Arne A Stamnes som befarte stedet først. Deretter kom jeg, Mellanie Wrigglesworth (Bergenser - på tross av navnet) og diverse andre til stedet.
Denne uken og forrige har vi drevet utgravninger og undersøkelser av lokaliteten. Eva Lindgaard fra NTNU Vitenskapsmuseet er leder. Jeg har bidratt med litt feltarbeide og råd. To dager i felt i forrige uke gjorde vondt - har ikke ligget på knær og gravet i en hel dag på mange år. Så jeg var stiv og støl. Etter dagens feltarbeide så var jeg litt mindre sliten.
På Flickr sidene mine finner du flere bilder; se her.
Det er uvanlig å kunne grave på en slik lokalitet. Og her er det også en del spennende strukturer. En koksteins-haug oppe på lokaliteten. Et tynt kultur og sotlag finnes nede i flere sprekker. Kokegrop og stolpehull i ble funnet under matjordlaget Ø for lokaliteten.
Eva håper å kunne få litt mere "kjøtt på beina" på dateringer av helleristningslokaliteten. Benan II ligger i et område tett v Tessem hvor også flere andre helleristningslokaliteter finnes.
Uvanlig er blandingen av hugne, prikkhogne og slipte figurer. Blant motivene finnes også en del uvanlige figurer. Mange er overhugget. Anfinn Benan som eier gården og meldte fra om funnet er ivrig med.
Det er ikke tatt noen beslutning om feltet skal pakkes ned eller tilrettelegges.
Benan II m gravemaskin
Originally uploaded by Lars Forseth
Graveren 20.06.2006
Originally uploaded by Lars Forseth.
Benan II er et felt med ristninger oppdaget av Anfinn Benan og meldt til oss sommeren 2004. Det var Arne A Stamnes som befarte stedet først. Deretter kom jeg, Mellanie Wrigglesworth (Bergenser - på tross av navnet) og diverse andre til stedet.
Denne uken og forrige har vi drevet utgravninger og undersøkelser av lokaliteten. Eva Lindgaard fra NTNU Vitenskapsmuseet er leder. Jeg har bidratt med litt feltarbeide og råd. To dager i felt i forrige uke gjorde vondt - har ikke ligget på knær og gravet i en hel dag på mange år. Så jeg var stiv og støl. Etter dagens feltarbeide så var jeg litt mindre sliten.
På Flickr sidene mine finner du flere bilder; se her.
Det er uvanlig å kunne grave på en slik lokalitet. Og her er det også en del spennende strukturer. En koksteins-haug oppe på lokaliteten. Et tynt kultur og sotlag finnes nede i flere sprekker. Kokegrop og stolpehull i ble funnet under matjordlaget Ø for lokaliteten.
Eva håper å kunne få litt mere "kjøtt på beina" på dateringer av helleristningslokaliteten. Benan II ligger i et område tett v Tessem hvor også flere andre helleristningslokaliteter finnes.
Uvanlig er blandingen av hugne, prikkhogne og slipte figurer. Blant motivene finnes også en del uvanlige figurer. Mange er overhugget. Anfinn Benan som eier gården og meldte fra om funnet er ivrig med.
Det er ikke tatt noen beslutning om feltet skal pakkes ned eller tilrettelegges.
Benan II m gravemaskin
Originally uploaded by Lars Forseth
Graveren 20.06.2006
tirsdag, juni 06, 2006
Storhaugen på Lønnem
Storhauger skal i teorien være enkle å finne. Det viser denne våren at de ikke er!
Kartet over viser hvor vi i vår fant en storhaug. Vi var ute for å trene med våre PDA'er og GPS. Vi er i Steinkjer, rett N for Mære langs fylkesvegn mellom Mære kirke og Korsen (Inderøya).
GPS
Kartet på bildet nedenfor viser hva vi fant i dette området.
kart lønnem
Vi fant i alle fall 5 sikre røyser; et område med rydningstein og omrotede røyser; en overpløyd gravhaug/røys, 2 runde mindre gravhauger, 2 langhauger (en på 35 m og en på 16 m); og sist men ikke minst en stor rundhaug på 36-38 m og ca 4 - 5 m høy.
Hvordan de mange arkeologene som har passert gjennom området; fra Karl Rygh til i dag; har unngått å se denne største haugen synes vanskelig å forstå. Men saken er at disse haugene er omtalt av Kluver; men etter ham har de nok ligget inne i skogholtet; usett siden 1800t. Her ligger forklaringen. Når skogen "kler" inn fornminnene så kan selv hauger på denne størrelsen være vanskelig å se. Jeg har hatt samme opplevelse som vi hadde her en annen gang. På Værem i Grong; hvor jeg og min kollega Sigmund Alsaker fant en haug ca 300 m N for Væremsfeltet på ca 34 - 35 m i diameter.
Denne haugen ligger ikke helt typisk i landskapet. Normalt ligger hauger på denne størrelsen i Innherred på en brink eller høyde; med god utsikt rundt seg. De dominerer liksom landskapet. Denne ligger inne i en "skål" nedenfor ryggen hvor gårdene på Lønnem i dag har sine tun. Der ville jeg ha ventet å finne haugen! Men kanskje var det viktigere å se den fra andre vinkler? Eller at den ikke skulle sees så godt. Ville den ellers ha vært en utfordring?
Storhaugen på Lønnem
Bildet ovenforfor viser den største av gravrøysene. Denne ligger som en liten åkerholme for seg selv like N for fylkesvegen mellom Mære og Korsen; Sparbu i Steinkjer.
Bildet under viser storhaugen m kristin Kjønsø på toppen. Frode, som så den først får haugen oppkalt etter seg. "Frodes haugen".
Lønnem
Dette viser hvor vanskelig det kan være å finne alt; selv av store gravhauger. Og ettersom gjengroingen av landskapet vårt fortsetter så vil vi få det vanskeligere og vanskeligere.
Ambient findability
Dette er tittelen på en bok av Peter Morville. Se . I denne boken forsøker Morville å se på hvordan vi finner ting på nettet; og hvordan nettet endrer hva vi leter etter og finner. Slik er det og i arkeologen; kanskje? Blir vi hva vi finner? Finner vi det vi leter etter?
I alle fall er det nesten umulig å finne alt. Og flere overraskelser venter nok på oss der ute i landskapet. Neste post skal handle om den store røysa på Berg, Stod i Steinkjer.
Kartet over viser hvor vi i vår fant en storhaug. Vi var ute for å trene med våre PDA'er og GPS. Vi er i Steinkjer, rett N for Mære langs fylkesvegn mellom Mære kirke og Korsen (Inderøya).
GPS
Kartet på bildet nedenfor viser hva vi fant i dette området.
kart lønnem
Vi fant i alle fall 5 sikre røyser; et område med rydningstein og omrotede røyser; en overpløyd gravhaug/røys, 2 runde mindre gravhauger, 2 langhauger (en på 35 m og en på 16 m); og sist men ikke minst en stor rundhaug på 36-38 m og ca 4 - 5 m høy.
Hvordan de mange arkeologene som har passert gjennom området; fra Karl Rygh til i dag; har unngått å se denne største haugen synes vanskelig å forstå. Men saken er at disse haugene er omtalt av Kluver; men etter ham har de nok ligget inne i skogholtet; usett siden 1800t. Her ligger forklaringen. Når skogen "kler" inn fornminnene så kan selv hauger på denne størrelsen være vanskelig å se. Jeg har hatt samme opplevelse som vi hadde her en annen gang. På Værem i Grong; hvor jeg og min kollega Sigmund Alsaker fant en haug ca 300 m N for Væremsfeltet på ca 34 - 35 m i diameter.
Denne haugen ligger ikke helt typisk i landskapet. Normalt ligger hauger på denne størrelsen i Innherred på en brink eller høyde; med god utsikt rundt seg. De dominerer liksom landskapet. Denne ligger inne i en "skål" nedenfor ryggen hvor gårdene på Lønnem i dag har sine tun. Der ville jeg ha ventet å finne haugen! Men kanskje var det viktigere å se den fra andre vinkler? Eller at den ikke skulle sees så godt. Ville den ellers ha vært en utfordring?
Storhaugen på Lønnem
Bildet ovenforfor viser den største av gravrøysene. Denne ligger som en liten åkerholme for seg selv like N for fylkesvegen mellom Mære og Korsen; Sparbu i Steinkjer.
Bildet under viser storhaugen m kristin Kjønsø på toppen. Frode, som så den først får haugen oppkalt etter seg. "Frodes haugen".
Lønnem
Dette viser hvor vanskelig det kan være å finne alt; selv av store gravhauger. Og ettersom gjengroingen av landskapet vårt fortsetter så vil vi få det vanskeligere og vanskeligere.
Ambient findability
Dette er tittelen på en bok av Peter Morville. Se . I denne boken forsøker Morville å se på hvordan vi finner ting på nettet; og hvordan nettet endrer hva vi leter etter og finner. Slik er det og i arkeologen; kanskje? Blir vi hva vi finner? Finner vi det vi leter etter?
I alle fall er det nesten umulig å finne alt. Og flere overraskelser venter nok på oss der ute i landskapet. Neste post skal handle om den store røysa på Berg, Stod i Steinkjer.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
