Registreringer på Stevra. 27.05 2010. Basert på LIDAR data hadde vi sett at det har antakelig var et gravfelt på gården.
På Stevra var det fra før kjent funn fra eldre jernalder (Utdrag fra tilvekst for Vitenskapsmuseet følger; T843 Nogle brudstykker af en kam af ben, der har halvmaaneformet overstykke, prydet langs overranden paa begge sider med opad vendende men ikke sammenhængende halvcirkler, hvis centrer ere forbundne ved en stribe.
844 Et fladt stykke ben med samme ornament.
845 Nogle flade stykker ben, prydet med hele cirkler om centrer.
846 Nogle knogleformede stykker ben, der ikke synes at kunne have dannet nogen bestemt gjenstand, prydede med cirkler om dybe hul og saadanne hul uden cirkler.
847 Et lidet brudstykke af en anden kam af ben.No. 843-847
ere fundne i en haug paa Stevra i Sparbuen (matr.nr. 1702000650001) sammen med de øvrige brendte ben, 843-845 og 846-847 i 2 forskjellige samlinger. Æ. J.)
I tillegg kan T18430 komme fra samme fornminne! Se www.unimus.no/arkeologi/forskning/web_arkeologi_vistekst....
På gården kunne vi konstatere at det var 7 gravhauger som lå utover ryggen fra gårdstunet og mot N. Fin utsikt fra gården til Skeifeltet, Heistad, Hystad og Vaarem! Fin bekreftelse på min teori om at majoriteten av gravminner på Innherred ligger på rygger, sadler og topper i terrenget.
larsf/Graveren
torsdag, mai 27, 2010
fredag, mai 07, 2010
torsdag, mai 06, 2010
onsdag, juli 08, 2009
Utsikt fra Rol
"Har De nogensinne sett noget vakrere, hr. Bjørnson", ble dikterhøvdingen spurt en gang han besøkte Napoli. "Ja, jeg har sett Inderøen fra Rolshøyden" svarte hr. Bjørnson.
Så sier i alle fall soga!
Området fra Flaget (høydeplatået Øst for (og høyere enn) Rol og Haugum og ned til Vika, Sund og Sundsneset/ Straumen inneholder en lang rekke fornminner og funn av stor verdi og interesse. I Øst finnes bygdeborga Kverkilberget. På Sund finnes et stort gravfelt med minst 15 gravhauger bevart. På gårdene Rol og Haugum (Haugan på kartet) er det gjort mange funn, og fjernet mange fornminner. I kartet kan du se disse om du går til Velg kategori til venstre i vinduet og velger kultur og kulturminner.
På begge sider av Straumen (sundet som tar deg inn til Borgenfjorden = Børgin) finnes det store gravhauger. Nå kraftig innebygget av bebyggelsen; men de finnes der. Dette er middels store gravhauger på ca 20-25m i diameter.) På Sund er det funnet en massegrav fra bronsealderen! Denne ble funnet i 1968 under grustak; og undersøkt av Dddmund Farbregd v Vitenskapsmuseet.
I vika v gården Vika, S for Sund - Roel - Haugum; fant vi i 2007 flere fine "cropmarks". Dvs vekstmerker. Delvis etter graver; delvis etter mulige bosetning og aktivitetsområder fra jernalder/middelalder. Her er det bla funnet en brakteat fra folkevandringstiden.
Området må kunne beskrives som et betydelig kulturmiljø; av nasjonal betydning.
Graveren
Så sier i alle fall soga!
Området fra Flaget (høydeplatået Øst for (og høyere enn) Rol og Haugum og ned til Vika, Sund og Sundsneset/ Straumen inneholder en lang rekke fornminner og funn av stor verdi og interesse. I Øst finnes bygdeborga Kverkilberget. På Sund finnes et stort gravfelt med minst 15 gravhauger bevart. På gårdene Rol og Haugum (Haugan på kartet) er det gjort mange funn, og fjernet mange fornminner. I kartet kan du se disse om du går til Velg kategori til venstre i vinduet og velger kultur og kulturminner.
På begge sider av Straumen (sundet som tar deg inn til Borgenfjorden = Børgin) finnes det store gravhauger. Nå kraftig innebygget av bebyggelsen; men de finnes der. Dette er middels store gravhauger på ca 20-25m i diameter.) På Sund er det funnet en massegrav fra bronsealderen! Denne ble funnet i 1968 under grustak; og undersøkt av Dddmund Farbregd v Vitenskapsmuseet.
I vika v gården Vika, S for Sund - Roel - Haugum; fant vi i 2007 flere fine "cropmarks". Dvs vekstmerker. Delvis etter graver; delvis etter mulige bosetning og aktivitetsområder fra jernalder/middelalder. Her er det bla funnet en brakteat fra folkevandringstiden.
Området må kunne beskrives som et betydelig kulturmiljø; av nasjonal betydning.
Graveren
torsdag, juni 25, 2009
Oppslag i media - stort gravfelt oppdaget ved Skei og Vårem i Sparbu
I dagens Trønderavisa er det en artikkel om funn av 29 gravhauger mellom Vårem og Hystad; like ved Skei i Sparbu. Oppslaget er vanlig journalistisk arbeide; i klassen "først, størst, minst". Oppslaget er godt! Det gjør arkeologi og kulturminnevern synlig lokalt i Steinkjer; og det er bra!
Funnet er faglig sett ikke overraskende. Området rundt Skei på Sparbu, og Sparbu spesielt, og Stenkjer har en meget stor tetthet av fornminner. Noe annet er også klart nå; ca 80% av gravminnene i Steinkjer (og for den del Innherred generelt) ligger på høydedrag, topper og sadler. Det er så systamatisk at det kan være en systematisk kulturrell preferanse. Basert på f.eks utsikt; og at haugene skal være synlige (f.eks bryte horisonten). Dette kan igjen henge sammen med å kunne vise makt og vise tilhørighet til et landskapsområde. I dette tilfellet viser kartet at ved siden av den ryggen/sadelen Skeifeltet ligger på; så er høyden mellom Hystad og Vårem den dominerende, gårdsnære høyden i området. De andre er oftest høyere; og består av nakent berg, eller har lite dekke av jord. Skeifeltet og Vårem/Hystad består av grus/morene.
Registreringene i 1992/93 ga 15 gravhauger som resultat. Dette er nå økt til 44, altså en økning på 29 hauger. Nær en dobbling. Det er en del ting som kan forklare dette. Først og fremst at området nå består av enten hogstfelt (åpent) eller større, nærmest hogstmoden skog. Det er mao lettere å registrere i området i dag, enn den gangen i 1992/93.
Jeg ser for meg at vi må inn og kanskje gjennomføre et større skjøtselsprosjekt i dette feltet neste år. Bla få hugget mere skog; gjerde det inn; og sikret at det blir beitet. Vårem har dyr! Deler av området eies av ungdomslaget og resten av Hystad. Hvordan få til et fornuftig sammarbeide mellom eierene; slik at området beites av et tilstrekkelig antall dyr?
Et spørsmål: Hører disse gravhaugene egentelig sammen med Skeifeltet? Er det ett eneste L formet gravfelt? Og hva med forbindelsen til Dalem; hvor den berømte Dalemspenna er funnet? Hva er sammenhengen? Tunalnlegget i Skeifeltet er fra yngre jernalder; og antakelig flertallet av gravhaugene. Haugene på Vårem/Hystad er også fra yngre jernalder antakelig. Dalemspenna hører hjemme i Eldre jernalder, nærmere spesifikt i Folkevandringstid (300 - 550 e.kr).
Graveren
Funnet er faglig sett ikke overraskende. Området rundt Skei på Sparbu, og Sparbu spesielt, og Stenkjer har en meget stor tetthet av fornminner. Noe annet er også klart nå; ca 80% av gravminnene i Steinkjer (og for den del Innherred generelt) ligger på høydedrag, topper og sadler. Det er så systamatisk at det kan være en systematisk kulturrell preferanse. Basert på f.eks utsikt; og at haugene skal være synlige (f.eks bryte horisonten). Dette kan igjen henge sammen med å kunne vise makt og vise tilhørighet til et landskapsområde. I dette tilfellet viser kartet at ved siden av den ryggen/sadelen Skeifeltet ligger på; så er høyden mellom Hystad og Vårem den dominerende, gårdsnære høyden i området. De andre er oftest høyere; og består av nakent berg, eller har lite dekke av jord. Skeifeltet og Vårem/Hystad består av grus/morene.
Registreringene i 1992/93 ga 15 gravhauger som resultat. Dette er nå økt til 44, altså en økning på 29 hauger. Nær en dobbling. Det er en del ting som kan forklare dette. Først og fremst at området nå består av enten hogstfelt (åpent) eller større, nærmest hogstmoden skog. Det er mao lettere å registrere i området i dag, enn den gangen i 1992/93.
Jeg ser for meg at vi må inn og kanskje gjennomføre et større skjøtselsprosjekt i dette feltet neste år. Bla få hugget mere skog; gjerde det inn; og sikret at det blir beitet. Vårem har dyr! Deler av området eies av ungdomslaget og resten av Hystad. Hvordan få til et fornuftig sammarbeide mellom eierene; slik at området beites av et tilstrekkelig antall dyr?
Et spørsmål: Hører disse gravhaugene egentelig sammen med Skeifeltet? Er det ett eneste L formet gravfelt? Og hva med forbindelsen til Dalem; hvor den berømte Dalemspenna er funnet? Hva er sammenhengen? Tunalnlegget i Skeifeltet er fra yngre jernalder; og antakelig flertallet av gravhaugene. Haugene på Vårem/Hystad er også fra yngre jernalder antakelig. Dalemspenna hører hjemme i Eldre jernalder, nærmere spesifikt i Folkevandringstid (300 - 550 e.kr).
Graveren
onsdag, juni 24, 2009
Simon Stylites II ??
Når man i dag går opp langs Karls Johan i Oslo; ser en en mengde tiggere, gatemusikanter; samt en eller to av den avbildete typen.
Oslo er stadig en spennende by å være i; og den er åpen, lys og glad ;-) på mange måter. Men den er en storby.
På min fotostrøm på Flickr; som bildet peker til (du kan klikke på bildet) har jeg kalt dette bildet "Simon Stylites II ?). Det er en referanse til et fenomen som fantes på 300 - 600tallet i det bysantinske Lille-Asia. En rekke eremitter/munker fikk for seg å stille seg opp på søyler; og så bli der. Folk betraktet dem som hellige men, og bragte dem mat, og skulle ha dem til å si bønner for dem. Fenomenet er fascinerende som uttrykk for en særlig religiøs sosial tilstand. Det passer dermed å lenke til en bok jeg har lest i vår; W A Dalrymples "From the holy mountain: In the shadow of Byzantium".
Men hva motiverer disse karene? De tigger, ja. Tjener de mye? Er det verdt alt arbeidet; å bare stå der! Kjeder de seg?
Graveren
PS! Hvorfor var jeg i Oslo; jo for å ha møte om Mittkulturminne.no og videreutviklingen av det nettstedet med formål å få fram et nettsted med web2.0 karakter for registrering; omtale og deling av informasjon om kulturminner!
Oslo er stadig en spennende by å være i; og den er åpen, lys og glad ;-) på mange måter. Men den er en storby.
På min fotostrøm på Flickr; som bildet peker til (du kan klikke på bildet) har jeg kalt dette bildet "Simon Stylites II ?). Det er en referanse til et fenomen som fantes på 300 - 600tallet i det bysantinske Lille-Asia. En rekke eremitter/munker fikk for seg å stille seg opp på søyler; og så bli der. Folk betraktet dem som hellige men, og bragte dem mat, og skulle ha dem til å si bønner for dem. Fenomenet er fascinerende som uttrykk for en særlig religiøs sosial tilstand. Det passer dermed å lenke til en bok jeg har lest i vår; W A Dalrymples "From the holy mountain: In the shadow of Byzantium".
Men hva motiverer disse karene? De tigger, ja. Tjener de mye? Er det verdt alt arbeidet; å bare stå der! Kjeder de seg?
Graveren
PS! Hvorfor var jeg i Oslo; jo for å ha møte om Mittkulturminne.no og videreutviklingen av det nettstedet med formål å få fram et nettsted med web2.0 karakter for registrering; omtale og deling av informasjon om kulturminner!
lørdag, juni 20, 2009
Forfall!
Når en reiser så mye rundt i Nord-Trøndelag som jeg gjør er det klart en legger merke til at det er en del hus som står og forfaller.
Klikker du på bildet kommer du til fotostrømmen min på Flickr. Der finner du settet som heter Forfall. Der finner du mange bilder av hus i forfall.
De som er oppvokst på 1970t husker sikkert visa "..kor har du hammaren no Edvard". Fraflytting og nedlegging er en aksellererende prosess. Og den er villet!
Graveren
Klikker du på bildet kommer du til fotostrømmen min på Flickr. Der finner du settet som heter Forfall. Der finner du mange bilder av hus i forfall.
De som er oppvokst på 1970t husker sikkert visa "..kor har du hammaren no Edvard". Fraflytting og nedlegging er en aksellererende prosess. Og den er villet!
Graveren
Abonner på:
Innlegg (Atom)
