Oppslag i media - stort gravfelt oppdaget ved Skei og Vårem i Sparbu

I dagens Trønderavisa er det en artikkel om funn av 29 gravhauger mellom Vårem og Hystad; like ved Skei i Sparbu. Oppslaget er vanlig journalistisk arbeide; i klassen "først, størst, minst". Oppslaget er godt! Det gjør arkeologi og kulturminnevern synlig lokalt i Steinkjer; og det er bra!

Funnet er faglig sett ikke overraskende. Området rundt Skei på Sparbu, og Sparbu spesielt, og Stenkjer har en meget stor tetthet av fornminner. Noe annet er også klart nå; ca 80% av gravminnene i Steinkjer (og for den del Innherred generelt) ligger på høydedrag, topper og sadler. Det er så systamatisk at det kan være en systematisk kulturrell preferanse. Basert på f.eks utsikt; og at haugene skal være synlige (f.eks bryte horisonten). Dette kan igjen henge sammen med å kunne vise makt og vise tilhørighet til et landskapsområde. I dette tilfellet viser kartet at ved siden av den ryggen/sadelen Skeifeltet ligger på; så er høyden mellom Hystad og Vårem den dominerende, gårdsnære høyden i området. De andre er oftest høyere; og består av nakent berg, eller har lite dekke av jord. Skeifeltet og Vårem/Hystad består av grus/morene.

Registreringene i 1992/93 ga 15 gravhauger som resultat. Dette er nå økt til 44, altså en økning på 29 hauger. Nær en dobbling. Det er en del ting som kan forklare dette. Først og fremst at området nå består av enten hogstfelt (åpent) eller større, nærmest hogstmoden skog. Det er mao lettere å registrere i området i dag, enn den gangen i 1992/93.

Jeg ser for meg at vi må inn og kanskje gjennomføre et større skjøtselsprosjekt i dette feltet neste år. Bla få hugget mere skog; gjerde det inn; og sikret at det blir beitet. Vårem har dyr! Deler av området eies av ungdomslaget og resten av Hystad. Hvordan få til et fornuftig sammarbeide mellom eierene; slik at området beites av et tilstrekkelig antall dyr?

Et spørsmål: Hører disse gravhaugene egentelig sammen med Skeifeltet? Er det ett eneste L formet gravfelt? Og hva med forbindelsen til Dalem; hvor den berømte Dalemspenna er funnet? Hva er sammenhengen? Tunalnlegget i Skeifeltet er fra yngre jernalder; og antakelig flertallet av gravhaugene. Haugene på Vårem/Hystad er også fra yngre jernalder antakelig. Dalemspenna hører hjemme i Eldre jernalder, nærmere spesifikt i Folkevandringstid (300 - 550 e.kr).

Graveren