Hensikten med bloggen

Denne bloggen vil i fortsettelsen forsøke å lage en slags "online" katalog over de store gravhaugene i Nord-Trøndelag. Jo mere jeg reiser i, opplever og ser landskapet her i Nord-Trøndelag blir jeg klar over at arkeologisk skiller dette fylket seg spessielt ut gjennom mange store gravhauger.

Det er ikke bare at det faktisk er mange av dem; men de ligger svært domminerende i landskapet. Det er skrevet en doktoravhandling på historie v NTNU av Merete Røskaft som heter "Maktens Landskap". De mange store gravhaugene/røysene synes å utgjøre et maktens landskap i versjon 2. Røskaft behandler middelalder/vikingtiden; og tar utganspunkt i gårder med "makt" fra denne perioden.

Hvorfor da versjon 2 på mitt subjekt? Det er all grunn til å anta at vi allerede i bronsealderen kan snakke om et slags maktens landskap. Ekstensivt; og kanskje er det kun 3 sentra! Beitstaden/Toldnes/Sund, Verdal/Frol/Skogn (senter på Halsan (bygdeborga har bronsealder som eldste datering)) og Stjørdalsområdet. I dette ligger at jeg mener at de to sentraene m helleristninger kanskjer markerer sentra i maktområder også. Men grensene mellom områdene og antallet er nok flytende - for ikke å si "fuzzy". Dermed er dette bronsealderlandskapet versjon 1. Styrket i dette synet er jeg blitt av H. Fyllingens artikkel om funnene på Toldnes og Sund (massegrav fra eldre bronsealder). Denne antyder at samfunnsstrukturen i Trøndelag i Bronsealderen kanskje ikke har vært så ulik den man finner i kontinental-europa (se Kristian Kristiansen; "Europe before history"). Det vil si at man har hatt følgende tre grupper i samfunnet; høvdinger, krigere og "bønder"!

Versjon 2 finnes etter min mening fra ca 200-300 e.kr frem til vikingtiden, dvs ca 950. Dette må bli en foreløpig og noe spekulativ datering. Det er ikke mange av de store haugene som er datert gjennom utgravninger. Det finnes i andre deler av landet materiale fra gravninger av slike store gravhauger som antyder den nevnte dateringen. En nærmere datering av de enkelte haugene kan ikke gjøres før det er gjort undersøkelser av dem som gir oss bedre data i forhold til dateringer. Hva er en storhaug? Det har jeg sett litt på. Gjennom å hente ut diameter vha bruk av Python og regulære uttrykk. Statistikken ser ut slik at hauger over 15 m i diameter er store; dvs tilhører de øvre 25%. Hauger på over eller rundt 27-30 m skiller seg så spessielt ut igjen. Så derfor kommer jeg til å la grensen ligge der. Hauger på fra 27m og oppover.

Bloggen vil være et sted å lage en katalog. Her vil jeg bruke Flickr og maps.google for å sette sammen katalogen - sammen med bloggen. Tekst i bloggen, bilder fra Flickr; og kart fra maps.google.com. Dette er i dag mulig; men kanskje litt sårbart mht at noen av disse bryter de "lenkene" (e.g API'er = Application Programming Interface) som binder eller limer dette sammen! Men vi får se hva dette kan bli til.

graveren