mandag, februar 19, 2007

1000 fornminner... eller 2200!

Jeg sitter og skriver rapport etter fjorårets registreringer i Steinkjer. Vi har gjort to ting i Steinkjer i fjor.
  1. Vi har fått midler fra RA til å ferdigdigitalisere fornminnene i Steinkjer; dvs legge inn det som manglet og legge inn geometri; i http://askeladden.ra.no.
  2. Vi har sammen med kommunen inngått ett partnerskap om ferdigstillelse av registreringene. Vi fikk gjort Stod i fjor. Kvam (langs E6'en - NØ for Steinkjer) skal tas i år.
Resultatet er at vi nå har registrert ca 1000 fornminner i askeladden i Steinkjer. Og vi regner med å øke dette til rundt 1200 i løpet av 2007. Grafen ovenfor viser de 7 kommunene i Norge med størst fornminne/kulturminnebestand.

Ingen overraskelse at Steinkjer kommer høyt opp. Kommunen er nr 2 som landbrukskommune i Norge - slik at produksjonspotensialet er ganske stort. Den ligger lunt til, innerst i Trondheimsfjorden med et atlantisk klima. Forutsetningene er altså tilstede for tidlig bosetning (bronsealder gravrøyser på Toldnes og bergkunst i Beitstad), og stor tetthet i bosetning fra bronsealder og frem til middelalderen (konferer de mange bosetningsområdene vi har funnet de seinere åra).

De 1000 fornminnene er lokaliteter. Ettersom hver lokalitet kan bestå av flere enkeltminner finnes det ca 2200 enkeltminner i askeladden på Steinkjer!

Grafen nedenfor viser typene av fornminner.


Ingen overraskelser her. Gravminner og gravfelt domminerer. Så finnes det også en god del bergkunstlokaliteter - i Beitstad, samt selvsagt Bøla (Stod - langs Snåsavatnet).

Nedenfor finnes en graf til. Denne viser enkeltminnene. Og her fikk jeg meg en liten overraskelse. Det viser seg at gravrøyser dominerer stort; over 900. (Gravrøyser er bygget i stein). Mens det "kun" er ca 590 gravhauger. Enkelt sagt har man antatt at gravrøyser er vanligere i eldre perioder - fra bronsealderen av og frem til og med eldre jernalder. Noen av dem ligger også på høydedrag rundt det som ellers regnes som bosetningsområdene i eldre jernalder; samt at mange av dem er nært knyttet til sjø. Dette stemmer i og for seg. Men det finnes også felt med gravrøyser der man ellers skulle ventet gravhauger. Og noen ganger blandes de to formene i samme gravfelt/samling.

Forklaringen kan være kulturelle forskjeller - i tid eller rom. Men den kan også være rent prosaisk - materiell. Dvs at i mange tilfeller brukes stein når den er lettest tilgjengelig; mens sand og jord (hauger) bygges når dette materialet er lettest tilgjengelig. Noen ganger er det heller ikke lett å avgjøre hva som er hva. Noen røyser får over tid en kappe av jord over seg - noen har hatt dette hele tiden. Men forskjellene her er for store tror jeg til at dette er forklaringen. Steinkjer har for det første mange områder hvor det er godt med stein - og da enkelt å benytte dette til graver - ergo gravrøys som første valg. Dernest er det mange åser og en bra kystlinje. Langs Snåsavatnet finnes det og en god del gravrøyser.

Både gravrøysene (med stein) og gravhaugene (sand - jord) er først og fremst gravminner. Det er ikke altid graver i dem; men normalt finner vi i alle fall en enkel brannbegravelse eller skjelettgrav.

søndag, februar 18, 2007

Darwins bursda!

Forrige mandag feiret man Darwins bursdag på CEES v Biologisk institutt på Blindern. Flott; tipper at ikke en eneste arkeolog var tilstede, selv om Frederik Barth. Holdt innlegg. Program finnes her. Selv finner jeg det fascinerende hvordan molekylærbiologi, dna og evolusjon gir oss ny kunskap omkring en lang rekke arkeologiske problemstillinger også. Særlig kordbruksrevolusjonen. Forskere som T Brown v Manchester universitetet bidrar her til ny og unik kunnskap omkring hvordan planter ble domestisert.

Seminaret ble arrangert v CEES v UiO. Der har de også dette programmet! Sauens ekologiske påvirkning og økonomien i en bærekraftig beiting m sau!

Graveren

PS! Ønsker jeg hadde visst dette før og hadde kunnet delta. Desverre kolliderte det også med årets forvaltningsmøte på Vitenskapsmuseet.

torsdag, februar 01, 2007

Dinosauren spiser trær


Dinosauren spiser trær
Originally uploaded by Lars Forseth.
Bilde fra Skei. Lastbæreren henter ut tømmer og bar. Hugsten ble gjennomført av Myrslo.

Graveren

Atack of the treeeating dinosaurs

Lenge siden siste innlegg. Det er på tide å starte opp igjen.

Bilder til denne posten finnes her:


Denne gangen med et lite innlegg om skjøtsel. Gjengroing er et generelt problem i det norske kulturlandskapet. I stor grad skyldes dette nedgang i beitedyr; noe som skyldes endringer i landbrukspolitikk og driftsformer i landbruket. Så mange fornminner holder på å forsvinne inn i skog - granskog.

Skogen vokser - hva gjøre? Mange kolleger vil vel si det er nødvendig å hugge - men forsiktig. Helst antakelig med øks og hest - arkeologer flest er romantikere. Ikke særlig praktisk. Skal man få jobben gjort i dag må maskiner til. Det er det ikke tvil om.

På Skei i Sparbu ligger et av de største fornminnefeltene i landet. Det ble også gitt en ekstra fredning gjennom såkalt §4 vedtak etter Fornminneloven av 1951 i 1979. Det ble undertegnet av Gro H Brundtland, som miljøvernminister. Feltet er delvis publisert av Lars Stenvik ( Skei - et maktsenter fram fra skyggen, Vitark : acta archaeologica Nidrosiensia, Vitenskapsmuseet, NTNU, Trondheim, 2001). Det er laget et kart over feltet på 1930t; men det er ikke særlig godt.

I dag er gården Skei en ganske stor gård i Sparbu. Det er nettopp skjedd et genereasjonsskifte ; og nye drivere driver og skal ta over om 5 år eller så. I prosjektet "Fram i lyset" holder Erik Stenvik og jeg på med å motivere drivere til å få slike fornminner fram i lyset. Samtidig holder vi også på med et områdeprosjekt i Steinkjer. Vi har jobbet aktivt med Skei siden i fjor; og nå tar vi de første store skritt. Det er hugget ut noe trær S i feltet og en gravhaug som ligger på en annen eiendom er snauet for gran og buskas. Så har driverne tatt ut skog et annet sted på eiendommen; og da ble det bestemt å hugge ut grana i den NV delen av feltet. Siden hugstmaskiner er hva man benytter i skogbruket i dag; ble det bestemt å bruke dette. Det har vi gjort før i sommer (2006 - Hallem, Verdal) med godt resultat.

Det høres dramatisk ut å legge iveg med hugst av et gravfelt m hugstmaskiner på mange tonn. Men marktrykket er lavt; og nå er det kram snø som pakker seg sammen som en "pute" over bakken. Dette er derfor helt trygt og fungerer fint. Mange skogsentreprenører har dessuten pc, gps og kartprogram i maskina. Man kan da legge inn kart over fornminnene der til bruk for føreren. Lastbæreren - den maskina som henter ut tømmeret til lunneplassen - utgjør en større fare. Der lastes tunge stokker på. Men man kan enten legge ut baret som dekke og kjøre på dette, eller legge ut matter som er utviklet av forsvaret for barmarkskjøring.

Bilder fra Skei og hugsten der er nå lagt ut på flickr nettstedet mitt; se her - bilder fra Skei.

Graveren