1000 fornminner... eller 2200!

Jeg sitter og skriver rapport etter fjorårets registreringer i Steinkjer. Vi har gjort to ting i Steinkjer i fjor.

1. Vi har fått midler fra RA til å ferdigdigitalisere fornminnene i Steinkjer; dvs legge inn det som manglet og legge inn geometri; i http://askeladden.ra.no.
2. Vi har sammen med kommunen inngått ett partnerskap om ferdigstillelse av registreringene. Vi fikk gjort Stod i fjor. Kvam (langs E6'en - NØ for Steinkjer) skal tas i år.

Resultatet er at vi nå har registrert ca 1000 fornminner i askeladden i Steinkjer. Og vi regner med å øke dette til rundt 1200 i løpet av 2007. Grafen ovenfor viser de 7 kommunene i Norge med størst fornminne/kulturminnebestand.

Ingen overraskelse at Steinkjer kommer høyt opp. Kommunen er nr 2 som landbrukskommune i Norge - slik at produksjonspotensialet er ganske stort. Den ligger lunt til, innerst i Trondheimsfjorden med et atlantisk klima. Forutsetningene er altså tilstede for tidlig bosetning (bronsealder gravrøyser på Toldnes og bergkunst i Beitstad), og stor tetthet i bosetning fra bronsealder og frem til middelalderen (konferer de mange bosetningsområdene vi har funnet de seinere åra).

De 1000 fornminnene er lokaliteter. Ettersom hver lokalitet kan bestå av flere enkeltminner finnes det ca 2200 enkeltminner i askeladden på Steinkjer!

Grafen nedenfor viser typene av fornminner.


Ingen overraskelser her. Gravminner og gravfelt domminerer. Så finnes det også en god del bergkunstlokaliteter - i Beitstad, samt selvsagt Bøla (Stod - langs Snåsavatnet).

Nedenfor finnes en graf til. Denne viser enkeltminnene. Og her fikk jeg meg en liten overraskelse. Det viser seg at gravrøyser dominerer stort; over 900. (Gravrøyser er bygget i stein). Mens det "kun" er ca 590 gravhauger. Enkelt sagt har man antatt at gravrøyser er vanligere i eldre perioder - fra bronsealderen av og frem til og med eldre jernalder. Noen av dem ligger også på høydedrag rundt det som ellers regnes som bosetningsområdene i eldre jernalder; samt at mange av dem er nært knyttet til sjø. Dette stemmer i og for seg. Men det finnes også felt med gravrøyser der man ellers skulle ventet gravhauger. Og noen ganger blandes de to formene i samme gravfelt/samling.

Forklaringen kan være kulturelle forskjeller - i tid eller rom. Men den kan også være rent prosaisk - materiell. Dvs at i mange tilfeller brukes stein når den er lettest tilgjengelig; mens sand og jord (hauger) bygges når dette materialet er lettest tilgjengelig. Noen ganger er det heller ikke lett å avgjøre hva som er hva. Noen røyser får over tid en kappe av jord over seg - noen har hatt dette hele tiden. Men forskjellene her er for store tror jeg til at dette er forklaringen. Steinkjer har for det første mange områder hvor det er godt med stein - og da enkelt å benytte dette til graver - ergo gravrøys som første valg. Dernest er det mange åser og en bra kystlinje. Langs Snåsavatnet finnes det og en god del gravrøyser.

Både gravrøysene (med stein) og gravhaugene (sand - jord) er først og fremst gravminner. Det er ikke altid graver i dem; men normalt finner vi i alle fall en enkel brannbegravelse eller skjelettgrav.