Kart

I mitt daglige virke er kart viktige redskaper. I digital form som oftest; men ikke bare. Analoge - dvs trykte kart - har fremdeles sin bruk. Ute på befaringer bruker jeg alt fra M711 (1:50.000) kart til små utsnitt av ØK-kart i 1:5000 eller mindre. Dessuten selvsagt reguleringsplaner etc printet ut for bruk på befaringen. En viktig kilde er også NAF's veibok. Jeg holder meg med medlemskap der ene å alene for å ha veiboka; etter min mening eneste grunnen til å ha medlemskap.

Siden 1993 har jeg opplevd at vi i økende grad har tatt i bruk kart i digital form; og da gjerne brukt i GIS (Geografisk Informasjons System). GIS gjør det mulig å koble kart i digital form med databaser, slik at avanserte geografiske analyser kan gjøres; f.eks viewshed og cost surfaces. Personlig har jeg brukt - og kan bruke - tre "GIS" programmer; ArcView (ESRI), Intrasis og GRASS. I denne sammenheng er vel kun GRASS ordentelig GIS program. Men på tross av dette henger analoge kart igjen. Det er det tre viktige grunner til:
1: Det digitale kompetansegapet. Det er fremdeles mange som strever med å kunne bruke PC og programmer på PC'en. Det er tross alt ikke mere enn 15 år siden PC begynte å bli vanlig på kontorene rundt om i kommuner og statlig forvaltning. Når de fleste rundt meg på jobben er langt over 50; og kanskje først de siste 5-10 årene har hatt pc på jobb og hjemme så er dette et reelt problem; men heller ikke så rart. Å ta til seg nye ting er ikke så lett. Og ikke er det utelukkende et generasjonsfenomen. Ut over enkel bruk av web og e-post, samt tekstbehandling (internet explorer - outlook - word); så er det forbløffende hvor mange studenter og yngre arkeologer som har problemer med slike mere avanserte applikasjoner som databaser og GIS. Grunnleggende kunnskap om koordinatsystemer (UTM; NGO) er f.eks en stor mangel.
2: Data er dyrt: Statens Kartverk krever en stiv pris for tilgang til grunnlagsdata. Frem til nå! Det har gjort at å investere i data til GIS har vært så dyrt at lite er blitt igjen til å lage gode applikasjoner. Og det rekker ikke med å kjøpe data og ArcView og så tenke at det er nok! Du må også skrive applikasjoner som gjør at brukeren kan nyttigjøre seg programmet og data. Det har det ikke vært penger til hos oss (NTFK). I dag er det kanskje enklere å lage en web-basert applikasjon, f.eks med MapServer eller ArcIms. I dag er tilgangen til data i ferd med å bli billigere for oss i det offentlige; gjennom Norge Digitalt.
3: Det har frem til nå manglet gode løsninger for å bringe med seg digitale kart utenfor kontordøra. Billige PDA'er (HP iPAQ etc) og programmer som ArcPad gjør dette tilnærmet en praktisk realitet. Jeg sier tilnærmet da det ennå er slik at kartdata ikke utveksles mellom etater/institusjoner og brukere på en god måte. Ja, SOSI finnes (utvekslingsformat i tekst-form, m datadefinisjon og metadata). Men kart er mere komplekse. En enkel utveksling av geotiff baserte rasterkart ville vært tingen i mange tilfeller! Heller ikke er det billig; ArcPad koster mere enn hva en PDA koster!

For å se litt av hva man kan gjøre med slike verktøy kan man går til earth.google.com og laste ned Google earth. Alternativt kan man laste ned WorldWind fra NASA. Med Google earth kan man se jordkloden via Landsat(NASA) bilder (satelittbilder) og endra bedre data. Landsat gir deg ca 30 m oppløsning (presisjon); men du finner bilder der med 10 m eller bedre oppløsning. Gå feks til Google campus (Places området til venstre i brukerflaten på google earth; dobbelklikk på objektet så vil programmet zoome inn på "the google campus" i mountain view; nord for Salinas i California.) En fascinerende mulighet med google earth er at du med placemarks kan lagre små *.kmz filer som inneholder koordinater og beskrivelser av et punkt som du kan merke i kartet/bildet. Så kan du dele denne med andre som har google earth.

Nyheter om kart finner du her! Oppdatert daglig!

Graveren