Storhauger - Lian

Lian
Originally uploaded by Lars Forseth.

Det er en ting som virkelig er karakterisitisk for fornminnebestanden i Nord-Trøndelag. De mange storhaugene i fylket. Ikke bare har fylket mange fornminner bevart (4000+, 9000+ enkeltminner), men det er også mange av de store gravhaugene her oppe. Første gangen jeg ble klar over dette var da en studentkollega hadde vært her og registrert i 1993. Da vi møttes den høsten og jeg fortalte at jeg hadde fått jobb her oppe; så bemerket hun at hun aldri før hadde opplevd å registrere gravhauger på over 20 m i diameter nesten hver dag!
Bildet som ligger ved dagens innlegg viser en av de store gravhaugene i Sparbu. Den ved Lian. Du kan se den fra E6 når du passerer Mære (like etter PRIX hvis du kjører nordover mot Steinkjer). For å komme til den må du ta av ved Mære, kjøre mot Skei (1 km) og så dreie av mot venstre 200m etter skolen på Mære. Deretter kjører du langs denne vegen til du når den høyeste bakketoppen (v Jørem) og da ser du en vanntank til venstre for deg. Der kan du parkere og så følge traktorvegen vestover, og gjennom grustaket (et lite) så vil du se landskapet som åpner seg mot V og du kan se kirka på Mære. Rett forran deg nå ligger storhaugen på Lian. Den er ca 35 m i diameter (målt m DGPS; 0.2m nøyaktighet).
Slike storhauger regnes for å være de fremste maktsymboler i landskapet fra jernalderen. Dvs noen store gravrøyser kan være fra bronsalderen. Ofte synes det som om man får dateringer til yngre romertid, folkevandringstid og merovingertid når man har funn fra slike hauger; eller gjør utgravninger i dem.
Der denne haugen ligger; med vidt utsyn over Mæresmyra og mot Mære m kirka, ligger den svært typisk for mange storhauger på Innherred og Namdalen. I regel ligger haugene nettopp slik plassert i landskapet. De synes, og skal synes langt av gårde; og i alle fall i det nærmeste landskapsrommet. Det kan variere litt hvor stort landskapsrom de skal dominere; eller hva slags form det er på det. Helgeshaugen på Helge-By v Byafossen i Steinkjer ligger f.eks å dominerer utsynet over reinsvatnet. Sikkert som en maktmarkør langs transportvegen som Snåsavassdraget har vært i jernalderen. Her på Lian er det hele Mæresmyra; nesten fra Vist til Sparbu.
Haugen ligger på et "Ra" som går fra Lein i SØ til Haugan i NV; formet som en banan, og forankret i hver sin lille bergknaus i hver ende. Langs dette raet ligger det en lang rekke kulturminner fra jernalderen. Haugen er ikke urørt, men har spor etter inngrep på N og S sida. Om det er nådd ned til en evt grav er usikkert. Ca 50 m lengere mot N ligger det en litt mindre gravrøys. Den er på omlag 20 m i diameter. I vinkel rundt denne ligger to merkelige tufter m veggvoller av stein. De minner om tufter fra eldre jernalder i Rogaland og Agder; men er de det? Jeg planlegger å grave noen prøvestikk i dem til våren for å sjekke dette ut.
Graveren 11.1.2006