Regjeringen; ved Landbruk- og Matministeren og Miljøvernministeren har innskjerpet at vernet av jord (matjord) skal veie tungt i plansaker. I 1993 fremmet den daværende regjeringen Bruntland Rikspolitiske retningslinjer for samordnet transport og arealplanlegging. Det var denne som åpnet for det store frislippet av matjord.
Noen år før hadde mange arkeologer blitt klar over at man ved bruk av gravemaskinen til å fjerne pløyelaget (de 10 - 20 øverste cm) ville finne mange spor etter jernalderens bosetninger. pionerene gjorde dette allerede på 1970t. Og i Danmark og Sverige var man også tidligere ute enn dette. RPR'en åpnet for et frislepp av matjord. Det skulle planlegges slik at transportbehovet minsket; og mange steder innebar dette at matjord skulle omdisponeres. Samtidig skjedde en storstilt infrastruktur utbygging av veier; som ble bredere enn før, og oftere medførte tap av matjord.
Det tok litt tid utover 1990t før det gikk fullt opp for arkeologene at svært mange spor etter jernalderens og bronsealderens bosetning lå gjemt under torva på åkrene. Men omkring 2000 kan man si at det var SOP (standard operating procedure) å gjøre en flateavdekking når man omdisponerte matjord tett ved større gårdsanlegg og gravhauger; på grus og sand og ellers der en kunne forvente at spor etter bosetning skulle kunne finnes.
På Husby (gnr 102/76 etc) i Stjørdal kan man se dette på disse flybildene :
På Vist (her) i Steinkjer har vi sommeren 2005 gjort store forundersøkelser før E6 her bygges om til 4 felts veg. Resultatet var 7 områder med spor etter bosetning. Siden Toldnes med sine bronsealders gravrøyser og funn ligger rett ved, kan man vel anta at det her skulle kunne finnes spor fra bronsealderen frem til middelalderen. Sommeren 2006 skal NTNU/Vitenskapsmuseet graveut i området. Flere gravrøyser ble også funnet, og skal graves. Andre røyser gravet under de siste års E6 omlegginger har gitt bronsealder.
Men klarer de å stramme inn på omdisponeringen av matjorda? Se det er det store spørsmålet. I alle fall legger de opp til at dersom Fylkesmannens Landbruksavdeling ikke får med seg Fylkeslandbruksstyret (oppnevnt av Fylkestinget) på en innsigelse, så skal saken sendes til SLF (statens landbruksforvaltning) slik at de kan vurdere om de fremmer innsigelse istedet. Slutten på flateavdekkingene betyr nok ikke dette; men arealet som blir tilgjengelig for slike undersøkelser kan bli mindre.
Graveren
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar