mandag, januar 30, 2006
Her er jeg
På Localpoint kan man få DIY (Do it your self) kart. Det er hva dere ser over! Klikk på "Satelite"; og deretter i + tegnet til venstre; da kan dere zoome inn!
Graveren
torsdag, januar 26, 2006
3D m GRASS
Bildet ved siden viser en 3D presentasjon av en terrengmodell over Grong i Nord-Trøndelag. Laget i GRASS versjon 6.1 m NVIZ.
Graveren
Graveren
tirsdag, januar 24, 2006
Fornminnekart
Kart over fornminnene i Grong. Laget m GRASS v 6.1 cvs versjon av 21.01.2006. Kompilert på selvbygd pc m AMD 64 prosessor og SUSE 9.3 (Linux).
GRASS er et Open Source prosjekt jeg har betydelig sans for og bruker en del. Prosjektet startet i US Army Corps of Engineers under 1980t, og var ett av de første virkelige GIS systemene. Det ble laget for UNIX; og i dag er det under GPL og programmeres av en stor gruppe engasjerte "hackere". Prosjektet har de seneste årene utviklet seg i rask takt; og i dag fremstår grass som ett virkelig dynamisk prosjekt.
GRASS har sin styrke i raster data og analyse. Det var der det startet. I versjon 6.0 og 6.1 har man også begynt å få på plass støtte for vektordata. Kobling til SQL databaser og støtte for *.dbf formatet finnes. Postgres og PostGIS (oracle spatial liknende tillegg til Postgres) er på plass. Dessuten støttes kobling til R ( statistikk pakke m mange avanserte analyser og funksjoner).
Brukergrensesnittet er ennå stort sett basert på kommandolinje, og kjenskap til UNIX verktøy og shell (bash f.eks) en nyttig ting. Men et grafisk brukergrensesnitt finnes inkl 3D verktøy (NVIZ).
For arkeologer er det nyttig å vite at bla Mark Lake's r.cva (cummulative viewshed) og annet finnes støttet ; se Benjamin Ducke's hjemmeside, og M Bartons hjemmeside.
Graveren
GRASS er et Open Source prosjekt jeg har betydelig sans for og bruker en del. Prosjektet startet i US Army Corps of Engineers under 1980t, og var ett av de første virkelige GIS systemene. Det ble laget for UNIX; og i dag er det under GPL og programmeres av en stor gruppe engasjerte "hackere". Prosjektet har de seneste årene utviklet seg i rask takt; og i dag fremstår grass som ett virkelig dynamisk prosjekt.
GRASS har sin styrke i raster data og analyse. Det var der det startet. I versjon 6.0 og 6.1 har man også begynt å få på plass støtte for vektordata. Kobling til SQL databaser og støtte for *.dbf formatet finnes. Postgres og PostGIS (oracle spatial liknende tillegg til Postgres) er på plass. Dessuten støttes kobling til R ( statistikk pakke m mange avanserte analyser og funksjoner).
Brukergrensesnittet er ennå stort sett basert på kommandolinje, og kjenskap til UNIX verktøy og shell (bash f.eks) en nyttig ting. Men et grafisk brukergrensesnitt finnes inkl 3D verktøy (NVIZ).
For arkeologer er det nyttig å vite at bla Mark Lake's r.cva (cummulative viewshed) og annet finnes støttet ; se Benjamin Ducke's hjemmeside, og M Bartons hjemmeside.
Graveren
tirsdag, januar 17, 2006
Kart
I mitt daglige virke er kart viktige redskaper. I digital form som oftest; men ikke bare. Analoge - dvs trykte kart - har fremdeles sin bruk. Ute på befaringer bruker jeg alt fra M711 (1:50.000) kart til små utsnitt av ØK-kart i 1:5000 eller mindre. Dessuten selvsagt reguleringsplaner etc printet ut for bruk på befaringen. En viktig kilde er også NAF's veibok. Jeg holder meg med medlemskap der ene å alene for å ha veiboka; etter min mening eneste grunnen til å ha medlemskap.
Siden 1993 har jeg opplevd at vi i økende grad har tatt i bruk kart i digital form; og da gjerne brukt i GIS (Geografisk Informasjons System). GIS gjør det mulig å koble kart i digital form med databaser, slik at avanserte geografiske analyser kan gjøres; f.eks viewshed og cost surfaces. Personlig har jeg brukt - og kan bruke - tre "GIS" programmer; ArcView (ESRI), Intrasis og GRASS. I denne sammenheng er vel kun GRASS ordentelig GIS program. Men på tross av dette henger analoge kart igjen. Det er det tre viktige grunner til:
1: Det digitale kompetansegapet. Det er fremdeles mange som strever med å kunne bruke PC og programmer på PC'en. Det er tross alt ikke mere enn 15 år siden PC begynte å bli vanlig på kontorene rundt om i kommuner og statlig forvaltning. Når de fleste rundt meg på jobben er langt over 50; og kanskje først de siste 5-10 årene har hatt pc på jobb og hjemme så er dette et reelt problem; men heller ikke så rart. Å ta til seg nye ting er ikke så lett. Og ikke er det utelukkende et generasjonsfenomen. Ut over enkel bruk av web og e-post, samt tekstbehandling (internet explorer - outlook - word); så er det forbløffende hvor mange studenter og yngre arkeologer som har problemer med slike mere avanserte applikasjoner som databaser og GIS. Grunnleggende kunnskap om koordinatsystemer (UTM; NGO) er f.eks en stor mangel.
2: Data er dyrt: Statens Kartverk krever en stiv pris for tilgang til grunnlagsdata. Frem til nå! Det har gjort at å investere i data til GIS har vært så dyrt at lite er blitt igjen til å lage gode applikasjoner. Og det rekker ikke med å kjøpe data og ArcView og så tenke at det er nok! Du må også skrive applikasjoner som gjør at brukeren kan nyttigjøre seg programmet og data. Det har det ikke vært penger til hos oss (NTFK). I dag er det kanskje enklere å lage en web-basert applikasjon, f.eks med MapServer eller ArcIms. I dag er tilgangen til data i ferd med å bli billigere for oss i det offentlige; gjennom Norge Digitalt.
3: Det har frem til nå manglet gode løsninger for å bringe med seg digitale kart utenfor kontordøra. Billige PDA'er (HP iPAQ etc) og programmer som ArcPad gjør dette tilnærmet en praktisk realitet. Jeg sier tilnærmet da det ennå er slik at kartdata ikke utveksles mellom etater/institusjoner og brukere på en god måte. Ja, SOSI finnes (utvekslingsformat i tekst-form, m datadefinisjon og metadata). Men kart er mere komplekse. En enkel utveksling av geotiff baserte rasterkart ville vært tingen i mange tilfeller! Heller ikke er det billig; ArcPad koster mere enn hva en PDA koster!
For å se litt av hva man kan gjøre med slike verktøy kan man går til earth.google.com og laste ned Google earth. Alternativt kan man laste ned WorldWind fra NASA. Med Google earth kan man se jordkloden via Landsat(NASA) bilder (satelittbilder) og endra bedre data. Landsat gir deg ca 30 m oppløsning (presisjon); men du finner bilder der med 10 m eller bedre oppløsning. Gå feks til Google campus (Places området til venstre i brukerflaten på google earth; dobbelklikk på objektet så vil programmet zoome inn på "the google campus" i mountain view; nord for Salinas i California.) En fascinerende mulighet med google earth er at du med placemarks kan lagre små *.kmz filer som inneholder koordinater og beskrivelser av et punkt som du kan merke i kartet/bildet. Så kan du dele denne med andre som har google earth.
Nyheter om kart finner du her! Oppdatert daglig!
Graveren
Siden 1993 har jeg opplevd at vi i økende grad har tatt i bruk kart i digital form; og da gjerne brukt i GIS (Geografisk Informasjons System). GIS gjør det mulig å koble kart i digital form med databaser, slik at avanserte geografiske analyser kan gjøres; f.eks viewshed og cost surfaces. Personlig har jeg brukt - og kan bruke - tre "GIS" programmer; ArcView (ESRI), Intrasis og GRASS. I denne sammenheng er vel kun GRASS ordentelig GIS program. Men på tross av dette henger analoge kart igjen. Det er det tre viktige grunner til:
1: Det digitale kompetansegapet. Det er fremdeles mange som strever med å kunne bruke PC og programmer på PC'en. Det er tross alt ikke mere enn 15 år siden PC begynte å bli vanlig på kontorene rundt om i kommuner og statlig forvaltning. Når de fleste rundt meg på jobben er langt over 50; og kanskje først de siste 5-10 årene har hatt pc på jobb og hjemme så er dette et reelt problem; men heller ikke så rart. Å ta til seg nye ting er ikke så lett. Og ikke er det utelukkende et generasjonsfenomen. Ut over enkel bruk av web og e-post, samt tekstbehandling (internet explorer - outlook - word); så er det forbløffende hvor mange studenter og yngre arkeologer som har problemer med slike mere avanserte applikasjoner som databaser og GIS. Grunnleggende kunnskap om koordinatsystemer (UTM; NGO) er f.eks en stor mangel.
2: Data er dyrt: Statens Kartverk krever en stiv pris for tilgang til grunnlagsdata. Frem til nå! Det har gjort at å investere i data til GIS har vært så dyrt at lite er blitt igjen til å lage gode applikasjoner. Og det rekker ikke med å kjøpe data og ArcView og så tenke at det er nok! Du må også skrive applikasjoner som gjør at brukeren kan nyttigjøre seg programmet og data. Det har det ikke vært penger til hos oss (NTFK). I dag er det kanskje enklere å lage en web-basert applikasjon, f.eks med MapServer eller ArcIms. I dag er tilgangen til data i ferd med å bli billigere for oss i det offentlige; gjennom Norge Digitalt.
3: Det har frem til nå manglet gode løsninger for å bringe med seg digitale kart utenfor kontordøra. Billige PDA'er (HP iPAQ etc) og programmer som ArcPad gjør dette tilnærmet en praktisk realitet. Jeg sier tilnærmet da det ennå er slik at kartdata ikke utveksles mellom etater/institusjoner og brukere på en god måte. Ja, SOSI finnes (utvekslingsformat i tekst-form, m datadefinisjon og metadata). Men kart er mere komplekse. En enkel utveksling av geotiff baserte rasterkart ville vært tingen i mange tilfeller! Heller ikke er det billig; ArcPad koster mere enn hva en PDA koster!
For å se litt av hva man kan gjøre med slike verktøy kan man går til earth.google.com og laste ned Google earth. Alternativt kan man laste ned WorldWind fra NASA. Med Google earth kan man se jordkloden via Landsat(NASA) bilder (satelittbilder) og endra bedre data. Landsat gir deg ca 30 m oppløsning (presisjon); men du finner bilder der med 10 m eller bedre oppløsning. Gå feks til Google campus (Places området til venstre i brukerflaten på google earth; dobbelklikk på objektet så vil programmet zoome inn på "the google campus" i mountain view; nord for Salinas i California.) En fascinerende mulighet med google earth er at du med placemarks kan lagre små *.kmz filer som inneholder koordinater og beskrivelser av et punkt som du kan merke i kartet/bildet. Så kan du dele denne med andre som har google earth.
Nyheter om kart finner du her! Oppdatert daglig!
Graveren
mandag, januar 16, 2006
1.000.000
Rett før det nye året begynte bevilget Fylkesrådet i Nord-Trøndelag i en sak 1.000.000 ( 1 mill) til kulturminner. Bevilgningen ligger i sak 201/2005.
Dette er en oppfølging av Fylkestingets vedtak 13.oktober 2005; se her.
I saken skisserer vi 6 tiltak :
Viktigst er punktene om kommuneprosjekt og registreringer. Halvparten av kommunene i Nord-Trøndelag er ikke registrert. eller er kun delvis registrert. F.eks gjelder dette Steinkjer, den sansynligvis mest fornminnerike kommunen i fylket. Dette gjør at den daglige forvaltningen blir vanskelig. Det blir også vanskelig å lage gode innspill til kommuneplanens arealdel.
Kulturminneforvaltning handler i stor grad om arealforvaltning, og vi arbeider til daglig med Plan- og bygningsloven som like viktig virkemiddel som Kulturminneloven. Det høyeste plannivået i kommunene er kommuneplanens arealdel. Denne er hver kommune pålagt å ha , og der skal kommunen foreta den politiske avveiningen om hvordan kommunens areal skal brukes. De ulike statlige og regionale myndighetene kommer under kommunens utarbeidelse av arealdelen med sine innspill i form av kart. Det sier seg selv at kulturminnevernets interesser ikke kommer øverst når det ikke en gang foreligger et innspill til arealdelen - fordi det ikke finnes registreringer!
"Frem i lyset" er et sammarbeidsprosjekt mellom landbruksavdelinga v Fylkesmannen og Fylkeskommunen om å motivere brukere og kommunene til å bruke SMIL og de andre ordningene for stønad til kulturminner.
Bergkunst/Fornminner: Spesielt bergkunsten vil i år få en større oppmerksomhet. RA's bergkunstprosjekt er avsluttet i 2005, og fra og med nå er det fylkeskommunene som står for arbeidet med å skjøtte bergkunsten. Siden Nord-Trøndelag har ca 20% av bergkunstlokalitetene i Norge har vi ambisjoner om å hente ut mellom 200.000 - 400.000 fra RA for i år.
Det siste punktet er en liten sekkepost m noen mindre prosjekter. Bla mittkulturminne.no. Mere om det prosjektet senere!
Graveren
Dette er en oppfølging av Fylkestingets vedtak 13.oktober 2005; se her.
I saken skisserer vi 6 tiltak :
1.1 Kommuneprosjekt; oppfølging av punkt 1.1 i handlingsprogrammet | 300.000,- |
| 1.3 Registreringer | 200.000,- |
| 2.3 Tilrettelegging - prosjekt”Frem i lyset” | 150.000,- |
| 2.8 Bergkunst/Fornminner | 200.000,- |
| 1.5 og 1.6 Diverse mindre prosjekter | 150.000,- |
| Sum | 1.000.000,- |
Viktigst er punktene om kommuneprosjekt og registreringer. Halvparten av kommunene i Nord-Trøndelag er ikke registrert. eller er kun delvis registrert. F.eks gjelder dette Steinkjer, den sansynligvis mest fornminnerike kommunen i fylket. Dette gjør at den daglige forvaltningen blir vanskelig. Det blir også vanskelig å lage gode innspill til kommuneplanens arealdel.
Kulturminneforvaltning handler i stor grad om arealforvaltning, og vi arbeider til daglig med Plan- og bygningsloven som like viktig virkemiddel som Kulturminneloven. Det høyeste plannivået i kommunene er kommuneplanens arealdel. Denne er hver kommune pålagt å ha , og der skal kommunen foreta den politiske avveiningen om hvordan kommunens areal skal brukes. De ulike statlige og regionale myndighetene kommer under kommunens utarbeidelse av arealdelen med sine innspill i form av kart. Det sier seg selv at kulturminnevernets interesser ikke kommer øverst når det ikke en gang foreligger et innspill til arealdelen - fordi det ikke finnes registreringer!
"Frem i lyset" er et sammarbeidsprosjekt mellom landbruksavdelinga v Fylkesmannen og Fylkeskommunen om å motivere brukere og kommunene til å bruke SMIL og de andre ordningene for stønad til kulturminner.
Bergkunst/Fornminner: Spesielt bergkunsten vil i år få en større oppmerksomhet. RA's bergkunstprosjekt er avsluttet i 2005, og fra og med nå er det fylkeskommunene som står for arbeidet med å skjøtte bergkunsten. Siden Nord-Trøndelag har ca 20% av bergkunstlokalitetene i Norge har vi ambisjoner om å hente ut mellom 200.000 - 400.000 fra RA for i år.
Det siste punktet er en liten sekkepost m noen mindre prosjekter. Bla mittkulturminne.no. Mere om det prosjektet senere!
Graveren
onsdag, januar 11, 2006
Storhauger - Lian
Det er en ting som virkelig er karakterisitisk for fornminnebestanden i Nord-Trøndelag. De mange storhaugene i fylket. Ikke bare har fylket mange fornminner bevart (4000+, 9000+ enkeltminner), men det er også mange av de store gravhaugene her oppe. Første gangen jeg ble klar over dette var da en studentkollega hadde vært her og registrert i 1993. Da vi møttes den høsten og jeg fortalte at jeg hadde fått jobb her oppe; så bemerket hun at hun aldri før hadde opplevd å registrere gravhauger på over 20 m i diameter nesten hver dag!
Bildet som ligger ved dagens innlegg viser en av de store gravhaugene i Sparbu. Den ved Lian. Du kan se den fra E6 når du passerer Mære (like etter PRIX hvis du kjører nordover mot Steinkjer). For å komme til den må du ta av ved Mære, kjøre mot Skei (1 km) og så dreie av mot venstre 200m etter skolen på Mære. Deretter kjører du langs denne vegen til du når den høyeste bakketoppen (v Jørem) og da ser du en vanntank til venstre for deg. Der kan du parkere og så følge traktorvegen vestover, og gjennom grustaket (et lite) så vil du se landskapet som åpner seg mot V og du kan se kirka på Mære. Rett forran deg nå ligger storhaugen på Lian. Den er ca 35 m i diameter (målt m DGPS; 0.2m nøyaktighet).
Slike storhauger regnes for å være de fremste maktsymboler i landskapet fra jernalderen. Dvs noen store gravrøyser kan være fra bronsalderen. Ofte synes det som om man får dateringer til yngre romertid, folkevandringstid og merovingertid når man har funn fra slike hauger; eller gjør utgravninger i dem.
Der denne haugen ligger; med vidt utsyn over Mæresmyra og mot Mære m kirka, ligger den svært typisk for mange storhauger på Innherred og Namdalen. I regel ligger haugene nettopp slik plassert i landskapet. De synes, og skal synes langt av gårde; og i alle fall i det nærmeste landskapsrommet. Det kan variere litt hvor stort landskapsrom de skal dominere; eller hva slags form det er på det. Helgeshaugen på Helge-By v Byafossen i Steinkjer ligger f.eks å dominerer utsynet over reinsvatnet. Sikkert som en maktmarkør langs transportvegen som Snåsavassdraget har vært i jernalderen. Her på Lian er det hele Mæresmyra; nesten fra Vist til Sparbu.
Haugen ligger på et "Ra" som går fra Lein i SØ til Haugan i NV; formet som en banan, og forankret i hver sin lille bergknaus i hver ende. Langs dette raet ligger det en lang rekke kulturminner fra jernalderen. Haugen er ikke urørt, men har spor etter inngrep på N og S sida. Om det er nådd ned til en evt grav er usikkert. Ca 50 m lengere mot N ligger det en litt mindre gravrøys. Den er på omlag 20 m i diameter. I vinkel rundt denne ligger to merkelige tufter m veggvoller av stein. De minner om tufter fra eldre jernalder i Rogaland og Agder; men er de det? Jeg planlegger å grave noen prøvestikk i dem til våren for å sjekke dette ut.
Graveren 11.1.2006
Bildet som ligger ved dagens innlegg viser en av de store gravhaugene i Sparbu. Den ved Lian. Du kan se den fra E6 når du passerer Mære (like etter PRIX hvis du kjører nordover mot Steinkjer). For å komme til den må du ta av ved Mære, kjøre mot Skei (1 km) og så dreie av mot venstre 200m etter skolen på Mære. Deretter kjører du langs denne vegen til du når den høyeste bakketoppen (v Jørem) og da ser du en vanntank til venstre for deg. Der kan du parkere og så følge traktorvegen vestover, og gjennom grustaket (et lite) så vil du se landskapet som åpner seg mot V og du kan se kirka på Mære. Rett forran deg nå ligger storhaugen på Lian. Den er ca 35 m i diameter (målt m DGPS; 0.2m nøyaktighet).
Slike storhauger regnes for å være de fremste maktsymboler i landskapet fra jernalderen. Dvs noen store gravrøyser kan være fra bronsalderen. Ofte synes det som om man får dateringer til yngre romertid, folkevandringstid og merovingertid når man har funn fra slike hauger; eller gjør utgravninger i dem.
Der denne haugen ligger; med vidt utsyn over Mæresmyra og mot Mære m kirka, ligger den svært typisk for mange storhauger på Innherred og Namdalen. I regel ligger haugene nettopp slik plassert i landskapet. De synes, og skal synes langt av gårde; og i alle fall i det nærmeste landskapsrommet. Det kan variere litt hvor stort landskapsrom de skal dominere; eller hva slags form det er på det. Helgeshaugen på Helge-By v Byafossen i Steinkjer ligger f.eks å dominerer utsynet over reinsvatnet. Sikkert som en maktmarkør langs transportvegen som Snåsavassdraget har vært i jernalderen. Her på Lian er det hele Mæresmyra; nesten fra Vist til Sparbu.
Haugen ligger på et "Ra" som går fra Lein i SØ til Haugan i NV; formet som en banan, og forankret i hver sin lille bergknaus i hver ende. Langs dette raet ligger det en lang rekke kulturminner fra jernalderen. Haugen er ikke urørt, men har spor etter inngrep på N og S sida. Om det er nådd ned til en evt grav er usikkert. Ca 50 m lengere mot N ligger det en litt mindre gravrøys. Den er på omlag 20 m i diameter. I vinkel rundt denne ligger to merkelige tufter m veggvoller av stein. De minner om tufter fra eldre jernalder i Rogaland og Agder; men er de det? Jeg planlegger å grave noen prøvestikk i dem til våren for å sjekke dette ut.
Graveren 11.1.2006
Abonner på:
Innlegg (Atom)
