På dagsnytt 18 (NRK P2) var det i ettermiddag (22.03.2006) en interessant debatt. Fylkesordføreren i Vestfold gikk ut mot en flytting av vikingskipene i Vikingskipshuset på Bygdøy til nytt kulturhistorisk museum i Bjørvika som planlegges av KHM v Universitetet i Oslo. Hun vil istedet at de flyttes tilbake til Vestfold der de kommer fra. Nå er det ikke alle som kommer fra Vestfold. Tuneskipet kommer fra Tune i Østfold. Jeg skriver om dette da jeg har en viss interesse for Vestfold. Jeg skrev i sin tid en magistergradsavhandling v UiO om Vikingtiden i Østfold og Vestfold. Dessute syntes jeg fylkesordføreren argumenterte godt og ryddig i debatten med Egil Mikkelsen, direktøren på KHM.
Debatten er interessant ut fra to perspektiver etter min mening. (Jeg går ikke inn på om det er mulig å flytte skipene - det får andre, mere kompetente vurdere.)
Det er en gammel debatt i de kulturhistoriske fagene omkring problemstillingen vise/oppbevare funn og kulturminner ved eller på stedene der de er funnet. Skal de kunne flyttes langt unna? I Norge er det slik at vi fra 1905 (fornminnelovens 1. versjon ble vedtatt det året sic!) fikk etablert 5 faste arkeologiske landsdelsmuseer. Vi fikk ikke ett stort nasjonalmuseum, slik man har i Sverige, Finland og Danmark. Disse museene fikk fra da av ansvar for forvaltningen av de automatisk freda kulturminnene. Det hadde de frem til 1990 da fylkeskommunene overtok.
Da Tune og Gokstadskipene ble funnet på hhv 1860 og 1880t var allerede Universitetet i Kristianias Oldsaksamling etablert som Østlandets arkeologiske museum. Det var derfor naturlig at det var dit, under Oluf Ryghs kyndige ledelse skipene skulle føres for konservering og oppbevaring. (Oluf Rygh var forøvrig Verdaling - og hans far var fra Overhalla). Innen arkeologi og tilstøtende fag har man i de siste 20 - 30 årene vendt seg noe kritisk mot tidligere tiders tendenser til "imperialisme" ved at funn og kulturminner er flyttet langt unna der de er funnet. Arkeologi har også vært et fag benyttet i nasjonsbyggingens tjeneste! Det ble i mange land bygd opp "nasjonalmuseer" som skulle vise nasjonens kulturhistoriske skatter. Det er i dette lyset man må se Brøggers kamp for å etablere Vikingskipshuset på Bygdøy. Som et uttrykk for "venstrenasjonalismen" i Norge fra 1860t til 1930t. Vikingskipshuset er samtidig en av Arnstein Arnebergs hovedverk som arkitektur betraktet. Det er derfor meningsløst å skulle bevare dette uten skipene inni. Da bør huset rives! Riksantikvaren bør etter min mening vurdere om ikke huset m skipene bør fredes!
Min mening er at enten bør skipene flyttes til Vestfold (Oseberg og Gokstad) og Østfold (Tune - Sarpsborg). Eller så bør de bli værende der de er - i Vikingskipshuset. Da bør utstillingene der i større grad også reflektere over at de og bygget de står i er et ledd i "Venstrestatens" nasjonsbyggingstanke i Norge.
Et annet perspektiv er om det er fornuftig å nå bygge et stort kulturhistorisk museum i Bjørvika. Det er vedtatt oppstart av en forvaltningsreform ( se kronikk av KRD minister Åslaug Haga i Dagbladet 7.februar). I denne reformen ligger det et ønske om å styrke demokratiet på regionalt nivå i norge. Flere utredninger er laget omkring dette i de siste årene. Resultatet er den reformen KRD (Kommunal og Regional Departementet) nå driver frem.
Kulturminnevernet er i dag underlagt Miljøverndepartementet (MD). Det er ikke ganske naturlig ettersom det regionale leddet er fylkeskommunene og Sametinget. I de fleste fylkeskommuner er kulturminnevern organisert i kulturavdelingene. Så Kultur og Kirkedepartementet er en langt mere naturlig plassering enn MD! Jeg tipper at den pågående prosessen og lovede stortingsmeldingen vil munne ut i at vi får et mindre antall større regioner i Norge fra ca 2010. Disse vil få ansvar for bla kultur (herunder museer), miljø og kulturminnevern.
De siste åra har de regionale og lokale museene i Norge undergått en konsolideringsprosess hvor de er blit samlet i større enheter. Dette for at de skal bli mere slagkraftige og gode arbeidssted for det faglige personalet. Mange museer har vært altfor små! Med et regionantall på ca 9, tipper jeg at de også vil starte et arbeide for å konsolidere de mange statlige museene - herunder de arkeologiske museene. Det er ikke naturlig at staten skal sitte med direkte ansvar for museer etter en slik forvaltningsreform. Det er det regionene som bør ha!
Av de arkeologiske museene har i dag 4 tilknytning til universiteter (Oslo - Bergen - Trondheim og Tromsø). AmS i Stavanger er underlagt Kulturdepartementet direkte. I hvertfall KHM v UiO dekker i dag et for stort geografisk område; de har alle fylker på Østlandet samt Sørlandet - tilsammen 9 fylker. Disse museene har etter min mening ikke noen naturlig plass på Universitetene. Universitetene har aldri riktig brydd seg med dem eller hatt noen klar strategi. Det er dessuten litt tilfeldig at de er havnet der. I stedet bør det gjennomføres en prosess hvor disse skilles ut av universitetene - under legges regionene og samordnes med ett av regionens større museer - slik at de samlet kan danne en slagkraftig museumsenhet for regionen. Også de naturhistoriske museene bør dette gjøres med. I Trondheim vil det da være naturlig å slå samen Vitenskapsmuseet med Trøndelag folkemuseum - til "Trøndelagsmuseet" - hovedmuseet for en trøndersk region.
Det samme bør gjøres på Østlandet. I et slikt perspektiv er det ikke naturlig nå å bygge et stort museum - et slags nasjonalmuseum - i Bjørvika. Istedet bør det der bygges et middelaldermuseum for Oslo. Så kan enten vikingskipene flyttes tilbake til Vestfold og Østfold; og UKM splittes opp i et antall museer på Østlandet tilpasset den nye regionale strukturen.
Graveren
onsdag, mars 22, 2006
torsdag, mars 16, 2006
Regioner - regionalisering - forvaltningsreform
Bak disse ordene skjuler det seg en av de prosessene den nye regjeringen Stoltenberg har iverksatt. I Soria-Moria erklæringen ligger det inne en passus om at regjeringen ønsker å iverksette en reform av den regionale forvaltningen i Norge; og dele landet inn i nye regioner i stedet for de nåværende fylkene fra 1.1.2010.
Dette er ikke noe nytt! Allerede i 1998 utga Sverre Jervell sin bok "Norge forran oppbruddet". I den argumenterte han for at Norge - også utenfor EU - burde studere de trendene som fantes i EU i retning av mere selvstendige regioner. Han mente at Norge var en svært sentralstyrt stat. Det kan jeg ikke annet enn gi ham rett i! Vi merker det godt innafor miljø- og kulturminnevernet. Da jeg i 2004/2005 gikk på SAMPLAN så hadde vi mange forelesninger og diskusjoner om nettopp dette; regionalisering og tendensene til statlig sektorisering og overstyring av fylkeskommuner og kommunene. Kommunene er f.eks i stor grad blitt rene velferdsprodusenter; med temmelig faste og stramme rammer gitt av Stortinget og regjeringen sammen med det sentrale byråkratiet under disse i Oslo. Sverre Jervell argumenterte for at fylkene burde gjøre opprør - lage større regioner og ta makta fra Oslo!
Det er det som kanskje nå skjer!
Regjeringen har lagt et løp hvor den vil først bestemme vilke oppgaver som skal delegeres fra staten til nye regioner; og så fastsette grensene til disse regionene. På kontaktkonferansen for fylkeskommunene finner du flere innlegg fra statsråder og fylkespolitikere. Særlig vil jeg nevne Fylkesrådsleder Geir Knutson fra Nordland sitt innlegg. Jeg har sans for mange av de poengene han påpeker. Skal dette bli vellykket må regjeringen gjennomføre en prosess som resulterer i en tydelig reform med mye makt og oppgaver overført fra sentraladministrasjonen (departementer og direktorater).
Hva har dette med arkeologi og kulturminnvern å gjøre? I dag er kulturminnvernet splittet opp over flere statlige og fylkeskommunale etater. Kulturetatene i Fylkeskommunene har det alminnelige 1. linjes forvaltningsansvaret. Flere sjøfartsmuseer og arkeologiske museer har ansvaret for marinarkeologi (kulturminnelovens §14). Sametinget har ansvar for samiske kulturminner. Riksantikavren er både direktorat; men har samtidig ansvar for flere 1.linjes oppgaver (middelalderske kulturminner, ruiner og byanlegg og dispensasjonsbehandling etter Kulturminnelovens §8 og 11). De arkeologiske museene (som gjennomfører utgravninger etter at RA har frigitt etter KML §8.1 eller 8.4) har ulik tilknytning til departement; de knyttet opp til universitetene er underlagt kunnskapsdepartementet; mens Arkeologisk museum i Stavanger er under kultur- og kirkedepartementet (KKD). Organiseringen og saksgangen er i kulturminnevernet er mildt sagt rotete og uoversiktlig. Miljøverndepartementet har det politiske ansvaret på nasjonalt nivå; men for oss på fylkesnivået er vi stort sett plassert i kulturavdelingene til fylkeskommunene; som har nærmere kontakt med KKD enn m MD. Dette kan f.eks sees ved at på MD's sider om miljøforvaltningen omtales ikke fylkeskommunene i det hele tatt!! Takk for det; jeg jobber vistnok ikke med miljøforvaltning. Hvorfor skal da kulturminnevernet være under MD? De signaliserer jo egentlig tydelig at det er missnøye med at fylkeskommuene fikk oppdraget i 1990. Trond Giske, redd oss over i departementet ditt, please...!!!
Situasjonen for oss nede på fylkesnivået kan karakteriseres slik: RA vokser siden de er under departementet, og får ressursene. Antallet ansatte innafor regionalt kulturminnvern i fylkeskommunene er ca 110-20. Antallet på RA er pt ca 140. Og en god del av stillingene i fylkeskommunene finansieres gjennom Kulturminnelovens §10 (tiltakshavers plikt til å dekke kostnader ved registreringer og undersøkelser). En analogi kunne være denne: Generalstaben er større enn hæren. Og siden alle "spesialistene" på RA (og i MD) selvsagt må finne på noe å gjøre - sender de stadige rapporteringsønsker og forventninger nedover til oss - Tordenskjoldssoldater! - på gulvet. I forbindelse med behandlingen av det årlige forventningsbrevet fra RA kom vi til at vi fikk oppgaver tilsvarende 8,3/4 årsverk; men har 3! En manko på 5,3/4 årsverk.
Hvordan vil så kulturminnvernet komme ut i denne regionaliseringsreformen? Det er det ikke godt å vite nå. Men noen problemstillinger til ettertanke:
Det som kan sies sikkert nå er at det blir en hard kamp mellom regjering og dirktorater/departementer om oppgave og maktoverføring. Det er lett å se for seg mange argumenter i retning av at; "Vi kan ikke overføre "nasjonale" oppgaver til et regionalt poltisk nivå!" Klarer regjeringen å ta et helhetlig grep; overhøre de mange ropene fra byråkratene om "nasjonale" oppgaver og interesser, samt den kakofoni av rop om geografiske grenser som garantert kommer?
Graveren
Dette er ikke noe nytt! Allerede i 1998 utga Sverre Jervell sin bok "Norge forran oppbruddet". I den argumenterte han for at Norge - også utenfor EU - burde studere de trendene som fantes i EU i retning av mere selvstendige regioner. Han mente at Norge var en svært sentralstyrt stat. Det kan jeg ikke annet enn gi ham rett i! Vi merker det godt innafor miljø- og kulturminnevernet. Da jeg i 2004/2005 gikk på SAMPLAN så hadde vi mange forelesninger og diskusjoner om nettopp dette; regionalisering og tendensene til statlig sektorisering og overstyring av fylkeskommuner og kommunene. Kommunene er f.eks i stor grad blitt rene velferdsprodusenter; med temmelig faste og stramme rammer gitt av Stortinget og regjeringen sammen med det sentrale byråkratiet under disse i Oslo. Sverre Jervell argumenterte for at fylkene burde gjøre opprør - lage større regioner og ta makta fra Oslo!
Det er det som kanskje nå skjer!
Regjeringen har lagt et løp hvor den vil først bestemme vilke oppgaver som skal delegeres fra staten til nye regioner; og så fastsette grensene til disse regionene. På kontaktkonferansen for fylkeskommunene finner du flere innlegg fra statsråder og fylkespolitikere. Særlig vil jeg nevne Fylkesrådsleder Geir Knutson fra Nordland sitt innlegg. Jeg har sans for mange av de poengene han påpeker. Skal dette bli vellykket må regjeringen gjennomføre en prosess som resulterer i en tydelig reform med mye makt og oppgaver overført fra sentraladministrasjonen (departementer og direktorater).
Hva har dette med arkeologi og kulturminnvern å gjøre? I dag er kulturminnvernet splittet opp over flere statlige og fylkeskommunale etater. Kulturetatene i Fylkeskommunene har det alminnelige 1. linjes forvaltningsansvaret. Flere sjøfartsmuseer og arkeologiske museer har ansvaret for marinarkeologi (kulturminnelovens §14). Sametinget har ansvar for samiske kulturminner. Riksantikavren er både direktorat; men har samtidig ansvar for flere 1.linjes oppgaver (middelalderske kulturminner, ruiner og byanlegg og dispensasjonsbehandling etter Kulturminnelovens §8 og 11). De arkeologiske museene (som gjennomfører utgravninger etter at RA har frigitt etter KML §8.1 eller 8.4) har ulik tilknytning til departement; de knyttet opp til universitetene er underlagt kunnskapsdepartementet; mens Arkeologisk museum i Stavanger er under kultur- og kirkedepartementet (KKD). Organiseringen og saksgangen er i kulturminnevernet er mildt sagt rotete og uoversiktlig. Miljøverndepartementet har det politiske ansvaret på nasjonalt nivå; men for oss på fylkesnivået er vi stort sett plassert i kulturavdelingene til fylkeskommunene; som har nærmere kontakt med KKD enn m MD. Dette kan f.eks sees ved at på MD's sider om miljøforvaltningen omtales ikke fylkeskommunene i det hele tatt!! Takk for det; jeg jobber vistnok ikke med miljøforvaltning. Hvorfor skal da kulturminnevernet være under MD? De signaliserer jo egentlig tydelig at det er missnøye med at fylkeskommuene fikk oppdraget i 1990. Trond Giske, redd oss over i departementet ditt, please...!!!
Situasjonen for oss nede på fylkesnivået kan karakteriseres slik: RA vokser siden de er under departementet, og får ressursene. Antallet ansatte innafor regionalt kulturminnvern i fylkeskommunene er ca 110-20. Antallet på RA er pt ca 140. Og en god del av stillingene i fylkeskommunene finansieres gjennom Kulturminnelovens §10 (tiltakshavers plikt til å dekke kostnader ved registreringer og undersøkelser). En analogi kunne være denne: Generalstaben er større enn hæren. Og siden alle "spesialistene" på RA (og i MD) selvsagt må finne på noe å gjøre - sender de stadige rapporteringsønsker og forventninger nedover til oss - Tordenskjoldssoldater! - på gulvet. I forbindelse med behandlingen av det årlige forventningsbrevet fra RA kom vi til at vi fikk oppgaver tilsvarende 8,3/4 årsverk; men har 3! En manko på 5,3/4 årsverk.
Hvordan vil så kulturminnvernet komme ut i denne regionaliseringsreformen? Det er det ikke godt å vite nå. Men noen problemstillinger til ettertanke:
- Skal vi fortsette under MD? (Det henger selvsagt sammen med neste spørsmål!)
- Skal vi legges sammen med Miljøvernavdelingene? (Jeg antar at de legges inn i regionene, sammen med landbruk og skole (de fylkesmannen i dag har).) Eller fortsatt være under kultur? (KS - i sine rapporter omtaler kulturminnvernet delvis sammen med miljøvern - delvis under hadingen kultur. Med størst vekt på miljø!)
- Hva skal delegeres av oppgaver? Skal kirker, middelalder og middelalderbyene over til regionene? Dispensasjonsbehandling etter Kulturminnelovens §8 og 11? (Vi har allerede dette etter Kulturminnelovens §15, 19 og 20). Dette vil å såfall kreve overføring av personale og andre ressurser.
- Hva med marinarkeologi? Kan regionene få dette som 1. linje; slik at museene kun tar utgravninger og forskning, ved siden av bevaring av arkivalia og gjenstandsmateriale!
- Hva med ressurser og virkemidler? Skal vi f.eks fortsatt bruke §10 til å finansiere det nødvendige, daglige forvaltningsarbeidet?
- Hva med å få rammer for tilskuddene til kulturminner? Slik at vi kan prioritere innafor egne politiske og administrative rammer?
- Skal de arkeologiske museen fortsatt være under universitetene? Eller skal de samordnes med regionale museer (konsolideres - slik de regionale museene nettopp har vært gjennom). Rykter fra det utvalget som er nedsatt ved universitetene for å vurdere disse museene vet å fortelle at det kanskje er realistisk et de skilles ut fra universitetene. Oldsaksamlingen ved UiO (kulturhistorisk museum) vil i så fall mest sannsynlig bli splittet opp; etter de grenser regionene får på Sørlandet og Østlandet.
- Hvor vil vi komme til å jobbe? Fra nye regionale "hovedsteder", eller spredd rundt i regionen?
Det som kan sies sikkert nå er at det blir en hard kamp mellom regjering og dirktorater/departementer om oppgave og maktoverføring. Det er lett å se for seg mange argumenter i retning av at; "Vi kan ikke overføre "nasjonale" oppgaver til et regionalt poltisk nivå!" Klarer regjeringen å ta et helhetlig grep; overhøre de mange ropene fra byråkratene om "nasjonale" oppgaver og interesser, samt den kakofoni av rop om geografiske grenser som garantert kommer?
Graveren
mandag, mars 06, 2006
Slutten på flateavdekkinga?
Hva er det jeg mener? Flateavdekking - hva er det; og hvorfor slutten på det?
Regjeringen; ved Landbruk- og Matministeren og Miljøvernministeren har innskjerpet at vernet av jord (matjord) skal veie tungt i plansaker. I 1993 fremmet den daværende regjeringen Bruntland Rikspolitiske retningslinjer for samordnet transport og arealplanlegging. Det var denne som åpnet for det store frislippet av matjord.
Noen år før hadde mange arkeologer blitt klar over at man ved bruk av gravemaskinen til å fjerne pløyelaget (de 10 - 20 øverste cm) ville finne mange spor etter jernalderens bosetninger. pionerene gjorde dette allerede på 1970t. Og i Danmark og Sverige var man også tidligere ute enn dette. RPR'en åpnet for et frislepp av matjord. Det skulle planlegges slik at transportbehovet minsket; og mange steder innebar dette at matjord skulle omdisponeres. Samtidig skjedde en storstilt infrastruktur utbygging av veier; som ble bredere enn før, og oftere medførte tap av matjord.
Det tok litt tid utover 1990t før det gikk fullt opp for arkeologene at svært mange spor etter jernalderens og bronsealderens bosetning lå gjemt under torva på åkrene. Men omkring 2000 kan man si at det var SOP (standard operating procedure) å gjøre en flateavdekking når man omdisponerte matjord tett ved større gårdsanlegg og gravhauger; på grus og sand og ellers der en kunne forvente at spor etter bosetning skulle kunne finnes.
På Husby (gnr 102/76 etc) i Stjørdal kan man se dette på disse flybildene :
På Vist (her) i Steinkjer har vi sommeren 2005 gjort store forundersøkelser før E6 her bygges om til 4 felts veg. Resultatet var 7 områder med spor etter bosetning. Siden Toldnes med sine bronsealders gravrøyser og funn ligger rett ved, kan man vel anta at det her skulle kunne finnes spor fra bronsealderen frem til middelalderen. Sommeren 2006 skal NTNU/Vitenskapsmuseet graveut i området. Flere gravrøyser ble også funnet, og skal graves. Andre røyser gravet under de siste års E6 omlegginger har gitt bronsealder.
Men klarer de å stramme inn på omdisponeringen av matjorda? Se det er det store spørsmålet. I alle fall legger de opp til at dersom Fylkesmannens Landbruksavdeling ikke får med seg Fylkeslandbruksstyret (oppnevnt av Fylkestinget) på en innsigelse, så skal saken sendes til SLF (statens landbruksforvaltning) slik at de kan vurdere om de fremmer innsigelse istedet. Slutten på flateavdekkingene betyr nok ikke dette; men arealet som blir tilgjengelig for slike undersøkelser kan bli mindre.
Graveren
Regjeringen; ved Landbruk- og Matministeren og Miljøvernministeren har innskjerpet at vernet av jord (matjord) skal veie tungt i plansaker. I 1993 fremmet den daværende regjeringen Bruntland Rikspolitiske retningslinjer for samordnet transport og arealplanlegging. Det var denne som åpnet for det store frislippet av matjord.
Noen år før hadde mange arkeologer blitt klar over at man ved bruk av gravemaskinen til å fjerne pløyelaget (de 10 - 20 øverste cm) ville finne mange spor etter jernalderens bosetninger. pionerene gjorde dette allerede på 1970t. Og i Danmark og Sverige var man også tidligere ute enn dette. RPR'en åpnet for et frislepp av matjord. Det skulle planlegges slik at transportbehovet minsket; og mange steder innebar dette at matjord skulle omdisponeres. Samtidig skjedde en storstilt infrastruktur utbygging av veier; som ble bredere enn før, og oftere medførte tap av matjord.
Det tok litt tid utover 1990t før det gikk fullt opp for arkeologene at svært mange spor etter jernalderens og bronsealderens bosetning lå gjemt under torva på åkrene. Men omkring 2000 kan man si at det var SOP (standard operating procedure) å gjøre en flateavdekking når man omdisponerte matjord tett ved større gårdsanlegg og gravhauger; på grus og sand og ellers der en kunne forvente at spor etter bosetning skulle kunne finnes.
På Husby (gnr 102/76 etc) i Stjørdal kan man se dette på disse flybildene :
På Vist (her) i Steinkjer har vi sommeren 2005 gjort store forundersøkelser før E6 her bygges om til 4 felts veg. Resultatet var 7 områder med spor etter bosetning. Siden Toldnes med sine bronsealders gravrøyser og funn ligger rett ved, kan man vel anta at det her skulle kunne finnes spor fra bronsealderen frem til middelalderen. Sommeren 2006 skal NTNU/Vitenskapsmuseet graveut i området. Flere gravrøyser ble også funnet, og skal graves. Andre røyser gravet under de siste års E6 omlegginger har gitt bronsealder.
Men klarer de å stramme inn på omdisponeringen av matjorda? Se det er det store spørsmålet. I alle fall legger de opp til at dersom Fylkesmannens Landbruksavdeling ikke får med seg Fylkeslandbruksstyret (oppnevnt av Fylkestinget) på en innsigelse, så skal saken sendes til SLF (statens landbruksforvaltning) slik at de kan vurdere om de fremmer innsigelse istedet. Slutten på flateavdekkingene betyr nok ikke dette; men arealet som blir tilgjengelig for slike undersøkelser kan bli mindre.
Graveren
Abonner på:
Innlegg (Atom)
